Snøhetta (2286 moh)

, , ,
Snøhetta-toppen.

Snøhetta (2286 moh)

Snøhetta, Stortoppen.
ParkeringP-plass ved Hjerkinnhus, skyttelbuss videre.
NivåKrevende
Distanse6 km én vei
Tid3 timer opp
Total stigning837 meter
TipsHusk å bestille billett til bussen.

Snøhetta er en legendarisk fjelltopp i Dovre. Eller rettere sagt, så er Snøhetta et fjellmassiv bestående av fire topper, hvorav Stortoppen er den folk flest går opp til.

Vi har hatt den i tankene i flere år, men vær, vind og praktiske årsaker har gjort at vi ikke har fått gått Snøhetta. Ikke før i august 2020.

Campingplass, p-plass og buss

Vi tok inn på Snøhetta Camping dagen før. En campingplass drevet av en svært trivelig dame, som også er hundeeier.

Det er hun antakeligvis sjelden alene om på campingen, for der er det godt tilrettelagt for hundeeiere, blant annet med et par store inngjerdede luftegårder.

Vertinnen på trivelige Snøhetta Camping.
Vertinnen på Snøhetta Camping.

En fin plass i seg selv, men det aller beste er at det tar to minutter å kjøre opp til Hjerkinnhus, der skyttelbussen til Snøheim Turisthytte går fra om morgenen.

Vi skal nemlig inn i fredet nasjonalpark-område, der villrein og Norges eneste moskusstamme (ca. 200 dyr, opprinnelig hentet fra Grønland) lever. Snøheimvegen er stengt med bom, så buss er eneste alternativ.

P-plassen ved Hjerkinnhus er stor og romslig, og det koster 65 kroner å stå der de nødvendige timene.

Bussen koster 80 kroner per person per tur, pluss 35 kroner for hunden. Den bruker cirka tyve humpete minutter til bemannede Snøheim Turisthytte.

Derfra er ti topper over 2000 meter innen rekkevidde, og de aller fleste fotturister har som nevnt Stortoppen som mål.

Til turens start må man ta buss.
Til turens start må vi ta buss. Den bruker cirka tyve minutter til Snøheim Turisthytte.
Lett, så tyngre

Snøhetta er en relativt lang tur; tur-retur nærmere 13 kilometer. Den er godt merket – det er aldri langt mellom de røde T-ene fra Turistforeningen.

Først går vi rundt tre kilometer på godt skiltede stier i terreng med svak stigning. Deretter kommer vi til selve fjellet, og der går det rimeligvis brattere oppover.

Her starter leden mot Snøhetta og Stortoppen.
Turistforeningens skilt utenfor Snøheim Turisthytte.

Tungt? Den siste biten er det mye grov ur å ta seg over og gjennom, så det er ikke den letteste turen. Men er du i grei form skal det ikke være noe problem. Pass bare på at du ikke er for optimistisk når returbilletten til bussen bestilles. For her går ikke bussen hvert kvarter!

Selv la vi inn en sikkerhetsmargin, og endte med å måtte vente i halvannen time nede på turisthytta. Men været var fint, og enkel mat og drikke å få kjøpt, så det gjorde ingenting.

Snøheim Turisthytte.
Snøheim Turisthytte.
Snøhetta Viewpoint

Tilbake igjen på Hjerkinnhus, valgte vi å fricampe i samme område, noe det var flere muligheter for. Vi ønsket nemlig å besøke Snøhetta Viewpoint dagen etterpå, og vi anbefaler at du gjør likeså.

Fra en egen stor p-plass i området går det en 1,5 kilometer lang sti opp til selve bygget. Både på p-plassen og langs stien er det mye spennende informasjon om kultur- og naturhistorien i området.

Selve «viewpointet» er – som ordet antyder – et utsiktspunkt innover Dovrefjell. Et spennende designet bygg, med en spesiell peis/ovn der det gjerne fyres med bjørkeved.

Nytt i 2020 var det at en naturveileder speidet etter moskus med kikkert tilknyttet en PC-skjerm, slik at publikum lett kunne følge med.

Inne i Snøhetta Viewpoint.
Translate »
Rull til toppen