
Åråshults camping
VERDT ET BESØK FORDI: Åråshults camping er helt unik og ulik alle andre campingplasser vi har besøkt. Liker du at det er skakt og skjevt og sjarmerende, og liker du solide doser med nostalgi, bør du avlegge plassen en visitt.
Vi har aldri hørt om Åråshults camping ved Vänern i Sverige, og ender tilfeldigvis opp der etter å ha «møtt veggen» på bobilplassene i Sjötorp. Allerede innkjørselen – en flott allé – gir oss forventninger. Der passerer vi nemlig en liten «havn» med en utleiehytte og en fiskeskøyte som ikke har fått napp på en stund.


Så er vi fremme ved resepsjonen, og skjønner for alvor at dette ikke er en vanlig campingplass. Vi blir bare sittende å glo. Blant annet på en gammel bensinstasjon, der en Opel Kadett venter på litt service.



Historien bak
I resepsjonen, som i likhet med resten av campingplassen er forankret i nostalgi, møter vi ekteparet Christina og Jonny Kovacs. De drifter Åråshults camping, men kan fortelle at mannen som bygde opp dette eventyrlige stedet heter Lars-Erik Rasmusson. Han og kona kjøpte området på 90-tallet, og forsøkte seg som bønder. Det gikk «så der». Men da et par i campingvogn dukket opp og spurte om de kunne overnatte der, ble en idé født. Campingplass! Hvorfor ikke?



Rasmusson spyttet i hendene og kastet seg over arbeidet. Gravde ut en kunstig innsjø, satte opp skakke og rare campinghytter, bygget servicebygg og samlet inn stadig flere gjenstander fra «forna dar». Sakte men sikkert vokste det frem en sær campingplass som særlig tiltrakk (og tiltrekker seg) tyskere og nederlendere. Noen bor der i ukesvis hver sommer, og fungerer nesten som gårdshjelp. Andre er vanlige gjester som kommer, overnatter og drar.





Museum
Åråshults camping fremstår i dag som en blanding av oppholdssted og museum. Her er blant annet bilmuseum, mopedmuseum, en gammel landhandel og et rom fullt av remedier. Rasmussons evne til å samle tyder på at han har besøkt loppemarkeder over hele Sverige. Og selvsagt har plassen sin egen «loppis». Innsjøen Rasmusson gravde ut fungerer som et slags nav for campingplassen, og har fått bruer, benker, gapahuk og et lite fyrtårn.







Det er skakt og skjevt, og mye er gjort med glimt i øyet. Standarden på servicehusene er helt grei etter vår mening, men er du opptatt av moderne lokaler og speilblanke flater, finner du ikke det her. Ei heller kan vi si at campingen er spesielt godt tilrettelagt for funksjonshemmede, med sine «bruer» av digre betongrør. Men vi finner dem uhyre sjarmerende og artige.









Hovedgata
Resepsjonen er starten på «hovedgata» på Åråshults camping. En grusvei flankert av bygninger, figurer og gammelt utstyr. Litt mer vind og støv i lufta, og John Wayne hadde dukket opp med seksløperen parat. Fra en terasse på enden av gata går dører inn til tidligere nevnte museum, og til det sosiale fellesrommet med bar og biljardbord, der syv tyskere har oppnådd nivået «gemütlichkeit» når vi stikker innom.





Vi kjører til tildelt plass, og tar en ny prat med Jonny Kovacs. Han og kona fremstår nesten litt beskjedne, mens plassen de administrerer er alt annet. Men humor er åpenbart en rød tråd på Åråshults camping. Denne campingen markedsfører seg ikke spesielt mot barnefamilien, og tradisjonelle lekeplasser ser vi ikke.
Men av og til vil jo også voksne leke. Derfor tilbyr campingen rebusløp. «Tippspromenaden» er en 2 kilometer lang runde med tolv QR-koder som hver byr på et spørsmål. «Snapsrunden» er en 1,7 kilometer lang runde der man sporer opp tyve PET-rør som alle har et nummer. Disse skal man legge sammen, og da får man en firesifret kode som brukes til å låse opp campingplassens snapsskap. Og der er belønningen selvsagt en snaps.


Takk for at dere deler! Dit må vi ta en tur 🙂
Kan man parkere bobil der?
Absolutt; det er plass til mange bobiler der. Vi var der med bybobil.
Er det så skjevt , at en må ha egne store klosser,🤔🤔
På ingen måte! Nivåklosser har vi alltid med oss, men vi klarte oss uten her.