Besseggen (1743 m.o.h)
Besseggen (1743 moh.)
Parkering | Gjendeosen eller Reinsvangen |
Nivå | Krevende |
Distanse | 15 km |
Total stigning | 1120 meter |
Tid | Drøye 5 timer |
Tips | Bestill båtbillett, gå på do før tur |
Hvor lang er denne turen? Besseggens egen infotavle sier 14 kilometer. Ut.no sier 16. Mens vår Garmin Fenix 6 klokker oss inn på 15 kilometer. Vi kan i hvert fall med sikkerhet fastslå at turen er lang! Og når starten på den egentlige turen er på Memurubu, som ligger 1048 meter over havet, og Besseggens høyeste punkt er 1743 meter over havet, så vet man at det er noen høydemeter å forsere her. Flere enn drøye 700, for selvsagt går det litt opp og ned her, slik det så ofte gjør i norske fjell.
Mange forhold spiller selvsagt inn for hvor lang tid som brukes. Det er vanlig å anta at det går med 5-8 timer. Vi brukte litt over fem, eksklusive de to kvarterlange pausene vi tok. Så hvem passer turen for? For mange, skulle vi tro. Men du bør være en smule turvant, ha brukbar kondisjon og være i stand til å klyve noen meter. Og bruk skikkelige fjellstøvler med ankelstøtte. Her er det mye stein!
Besseggen med hund?
Høydeskrekk bør ikke skremme noen fra å gå, såfremt den ikke har en lammende tilstedeværelse når det blir litt luftig. Det er egentlig bare over den velkjente ryggen – selve Besseggen – at det spisser seg litt til. Men i forhold til mange andre passasjer vi har gått, er ryggen bred og trygg.
Hva med hund? «No problem», om hunden er turvant og sprek. Men pass på å ha med nok vann. Underveis er det kun et par bekker (pluss en mot slutten) som kan gi påfyll. Du bør også vurdere temperaturen, for det er ikke så mye skygge å finne. Og i og med at mye av turen går på berg, bør hundesokker for den typen underlag vurderes. Og husk at det er absolutt båndtvang i området, hele året.
Parkering ved Gjendesheim
Besseggen-turen starter ved Gjendesheim, og utenfor høysesong og helger kan man parkere ved Gjendeosen – kaia der Gjendebåtene går fra. Her er det rimeligvis et profesjonelt opplegg, laget for å håndtere de rundt 60 000 som årlig dukker opp med ryggsekk. Bybobilen parkeres bak bom, og i kiosken avkreves vi 250 kroner for langtidsparkeringen. Selv en tirsdag sist i august er det snart smekkfullt på denne og en annen p-plass.
På Reinsvangen, snaue to kilometer unna, er det en virkelig diger p-plass ment for Besseggen-turister, og når den benyttes går det shuttle-busser til og fra kaia. Der er det som nevnt en kiosk, hvor man kan få kjøpt kaffe, brus, vann, is, snacks og en del andre ting. Her er det også toaletter, som mange benytter seg av. Over Besseggen er det nemlig skralt med steder som gir diskresjon, skulle behovet for å tre av på naturens vegne oppstå.
Båttur til Memurubu
Besseggen kan gås på tre måter. De aller fleste velger som tidligere nevnt å ta Gjendebåten om morgenen, fra Gjendeosen til Memurubu, og gå tilbake. Noen få velger å gå motsatt vei; kanskje overnatte på Memurubu og ta båten til Gjendesheim dagen etter. Vi vil anta at kun noen få går fjellet begge veier!
Båtturen tar bare rundt tjue minutter, og man kan velge mellom å tilbringe den tiden under tak eller utendørs. Ryggsekkene må uansett være i samlet flokk ute. Vel fremme på Memurubu-kaia møtes vi også av toaletter. Nå er det noen timer til neste innendørs mulighet byr seg!
Tøff start
«Det er i motbakker det går oppover», heter det. Og Besseggen-turen starter med en lang og saftig motbakke, like etter at vi har gått forbi Memurubu fjellstue. Først med litt vegetasjon rundt, men snart fortsetter vi oppover i åpent terreng på sand og småstein, med turgåere både foran og bak.
Etter en halvtimes tid svinger vi nitti grader øst, og starter på den lange biten tilbake til Gjendesheim. Det er fortsatt stigning, men det flater snart mer ut, og på et temmelig goldt og steinete fjell fortsetter turen i lett kupert terreng.
Etter at vi er ferdige med den bratteste delen, dukker det snart opp en plakat som forteller oss at vi nå har tilbakelagt to kilometer, og bør snu om vi har brukt mer enn to timer på distansen. Klokka viser «47 minutter», så vi er godt innafor.
Vi har også lagt bak oss flokkene av skrålende skoleungdom på tur, og går akkurat nå helt alene og nyter stillheten. Men Besseggen er ett av Norges mest besøkte fjell, og for det meste har vi folk rundt oss på denne turen, uten at det sjenerer. Det er bare uvant, selv om vi har opplevd det samme på trekkplastre som Galdhøpiggen, Romsdalseggen og Gaustatoppen.
Mot ryggen med ryggen mot
Vi trasker videre, i retning ryggen som er selve Besseggen. Hele tiden på merket sti – det være seg Turistforeningens røde T-er/merker, varder eller en kombinasjon.
Utsikten er formidabel, men vi må snu oss for å få det beste overblikket. Som bildet under viser, går vi nemlig med det iøynefallende panorama-skuet over Gjende og mektige topper i Jotunheimen i ryggen. Akkurat det kan være en grunn til gå Besseggen motsatt vei av hva de aller fleste velger. Men så er det dette med Gjendebåten, da. Den går sjelden, særlig fra Memurubu til Gjendesheim, og det er praktisk å starte turen med å forsere Gjende på morgenen, og være ferdig med det.
Fotospot Bandet
Snur vi oss mot høyre, ser vi over på Besseggens lillesøster Knutshøe, som byr på en tur vi absolutt kan anbefale. Noe kortere enn Besseggen, og med et par luftige partier. Og for en stor del med bedre stier å gå på. Og – er det Knutshøes markante og lange rygg, og ikke Besseggen, Henrik Ibsen tenker på når han skriver om Peer Gynts bukkeritt til Gjendineggen? Flere historikere mener det.
Etter rundt syv kilometer, noe vi bruker snaut 2,5 time på, ankommer vi punket der sikkert 90 prosent av bildene til sosiale medier tas: Bandet mellom det blå Bessvatn – Norges reneste – og grønne Gjende, som ligger rundt 400 meter lavere.
Vi følger strømmen, som går ned til venstre mot Bessvatn før de går bort til selve Bandet. Problemet, oppdager vi fort, er at vi da mister muligheten til å få det fine oversiktsbildet over Bandet og begge vann. Så vi snur og går opp på den samme høyden der vi nettopp skar ned til venstre. Fort gjort, og det flotteste stedet å gyve løs på termos og matpakke! Over Bandet er det stupbratt ned mot Gjende, så hold deg unna kanten om du ikke er stødig på føttene!
Ryggen, varden og mål
Etter at matpakken er fortært, gyver vi løs på ryggen som er selve Besseggen, og som er det mest luftige punktet på turen. Nå er vi ikke belemret med høydeskrekk, og oppfatter egentlig ryggen som ganske bred. Men litt klyving må det til her, så ryggen oppfattes nok som det mest krevende partiet under turen.
Det er et stykke å delvis gå, delvis klyve, før man er på høyden igjen. Der flater det ut, og vi begynner å gå mot Veslefjellet – turens høyeste punkt, 1743 meter over havet, markert med en diger varde.
En lettgått sti med sand og grus følger etter varden, og etter hvert begynner den å gå nedover, i retning Gjendesheim. Når vi begynner å nærme oss, kan vi også skue ned mot Gjendeosen og p-plassen. Mot slutten sprekker hovedstien opp i flere småstier, muligens laget av sauene som tidvis beiter der. Vi tar et par snarveier nedover, og så er vi tilbake til Gjendeosen og bybobilen, der vi henter ut en velfortjent boks iskald Solo fra kjøleskapet. Fem timer og tre minutter stanser klokka på, og i tillegg kommer det en drøy halvtime med pauser.