Cader Idris (893 moh)

Mot Cadar Idris.
Mot Cadar Idris.

Cader Idris (893 moh)

ParkeringDôl Idris parkland
NivåKrevende
Distanse5 km én vei
Total stigning893 meter
Tid2 timer 22 min. opp
TipsTur-retur eller rundtur

Cader Idris eller Cadair Idris – begge navn brukes. Fjellet ligger i det sørlige Snowdonia, og er en av de mest populære toppene i Wales. Det er tre forskjellige ruter opp, og vi valgte oss Minffordd Path på sørsiden. En umerket men tydelig sti man kan gå tur-retur, eller gå i en sirkel og komme ned en annen sti. Vi hadde ambisjoner om det siste, men fordi vinden var økende og vi hadde blitt gående svært eksponert for sterke vindkast hele siste halvdel av turen, valgte vi å gå tilbake samme vei.

Vi parkerte på Dôl Idris parkland – en stor p-plass med betalingsautomat og toaletter. Vil man bare strekke på bena er dette også et ypperlig utgangspunkt, for her går den vakre lille runden Parkland Cirquit. Her ligger det også en kafé, og den kan jo også være belønningen hvis man velger å gå helt opp til Cader Idris!

Dôl Idris parkland og kafé.

Melkesyre-start

Vi pakker sekkene og legger av gårde forbi kaféen og bort til det vakre egentlige startpunktet for turen. Derfra er det bare å begynne med høye kneløft opp trapper, med en stor bekk buldrende på høyre side. Stigningen fortsetter jevnt og trutt i en time og tre kvarter, til vi befinner oss på rundt 790 meters høyde. Til å begynne med er vi omgitt av skog og bregner, men snart slipper disse taket og vi går i luftigere omgivelser.

Det er ikke hvilket som helst slags fjell vi går mot; det finnes mange myter om Cader Idris. Navnet betyr «Idris´stol», og Idris var en gigantisk kjempe. En av mytene sier at den som sover alene på akselen (!) i fjellet vil våkne opp som gal eller poet. En annen forteller om de mytiske hundene som jaktet her; den som hørte ulene fra dem ville snart dø. Og dessuten skal flere av innsjøene i området være bunnløse. Om det gjelder Llyn Cau, som dukker opp etter en snau time skal vi ikke si noe om. Vi fortsetter bare forbi og videre oppover, dels på grussti, dels på flat stein. Av og til passerer vi varder bygget opp av små steiner.

Varde av småstein. Utsikt.

Topp, kaffe og sauer

Det blir mer stein og ur etter hvert. Etter cirka en time og femti meter har vi nådd en foreløpig topp, klyver over et piggtrådgjerde og ser Cader Idris foran oss. Men først må vi ned igjen fra rundt 800 til 700 meter. Så følger vi stien opp til toppen og varden og en nydelig utsikt.

Det er flere ruter opp hit, og plutselig dukker en skoleklasse opp. En far og hans datter har også tatt en annen og enklere rute opp, og vi får oss en hyggelig prat – en slik man ofte får når likesinnede møtes over en varde. «Praten» går også forbausende uanstrengt mellom Alva og en nysgjerrig sau, noe vi tilskriver bikkjas iver etter (vår) mat. Vi spiser ute i finværet, noe som ikke er selvsagt, for her finnes faktisk et alternativ – et gammelt steinhus med sittebenker rundt en grue. En trygghet om ruskevær skulle inntreffe på en av Wales høyeste og absolutt fineste topper.

«Kan det være familiens sorte får, tro?»
Translate »
Skroll til toppen