Parkering	Stø bobilcamp
Nivå	Krevende
Distanse	12,5 km
Total stigning	800 meter
Tid	4 timer, 42 minutter
Tips	Lettere start ved å gå motsatt vei

Det var helt tilbake i 1994 dronning Sonja gikk denne ruta på Langøya i Vesterålen, bare to år etter at den ble T-merket. Dermed ble Stø-Nyksund ganske raskt omdøpt til Dronningruta Stø-Nyksund. Kall det hva man vil – en majestetisk tur er det åkkesom. Faktisk en av de mer «episke» vi har gått.

Dette er en rundtur som ikke går til det berømte fiskeværet Nyksund, slik navnet antyder. Men man går en periode i området Nyksund. Skal man til fiskeværet blir det en avstikker på flere kilometer, så de færreste gjør nok det. Men overnatter man der stiller det jo seg annerledes.

Start på Stø bobilcamp

Vi starter på fiskeværet Stø, eller nærmere bestemt på Stø Bobilcamp. Dette er en enkel bobilplass, men her finnes dusj og toalett, og i høysesongen forstår vi at det også er en viss servering her, i regi av Naustvika AS.

Vi er her sent i august, og deler den store grusplassen med bare 3-4 andre bobiler. Rundt oss er det fjell og hav og tomme tørkestativ (hjell) for klippfisk. Rusler man en liten tur vil man oppdage kunst som Vesterålen kulturutvalg står bak. Ræk II er installasjoner som inngår i prosjektet «Golfstrømmer i Vesterålen», der elever ved flere skoler har samlet rekved i fjæra, tegnet skisser, skrevet tekster og formet figurer og symboler.

Opp Valaksla

En rundtur kan som kjent gås to veier. Vi velger å starte med den tøffeste biten, som er å gå ganske bratt oppover. Dette betyr at vi kommer til å avslutte turen i lett terreng langs kysten tilbake til Stø. Dette er faktisk motsatt vei av hva som er «offisielt» anbefalt. Anbefalingen forklares med at man da får en lett start, og at det blir enklere å forsere enkelte luftige partier.

Men vi vil starte tøft og avslutte lett, og begynner med fjellet. Skremmende luftige partier opplever vi dessuten ikke, men sliter man med høydeskrekk er det mulig det kan være litt ubehagelig et par steder.

For å komme til start må vi gå tilbake et lite stykke på grusveien, forbi det som for vår del blir målområdet, og så gå inn på leden like ved en dobbeltgarasje. Vi går litt for langt, og må gå tilbake. Fort gjort, for denne starten er ikke tydelig markert, hverken med plakat, skilt eller hornorkester.

Derfra starter en ganske bratt opptur nærmest direkte, på T-merket sti på fjellet Valaksla. Underveis åpenbarer en flott utsikt mot Stø fiskevær seg.

Solskinn og skodde

Vel oppe, etter en times tid, fortsetter leden langs eggen, på gode stier i retning Nonstinden. Etter en stund titter vi ned på den velkjente stranda Skipssanden, som vi om noen timer skal passere på vei tilbake til Stø bobilcamp.

Skodda kommer og går. Noen ganger kan vi knapt se noe særlig. Så bryter plutselig sola gjennom, og blottlegger fjell, hav og skjærgård. Stemningen er magisk! Samtidig er vi nøye med å følge stiene som er T-merket. Her krysser ofte hovedleden spor med smalere sauestier.

Fra Nonstinden fortsetter vi i småkupert og lettgått fjellterreng over Gjuraheia og videre mot Kjølen, der leden dreier mer i sørlig retning, mot Sørkulen. Da har vi gått i knapt halvannen time. Været blir stadig lettere, og vi har i perioder flott utsyn i alle himmelretninger. Vi er ikke høyere oppe enn rundt 400 meter, men det virker høyere, takket være den formidable utsikten.

Et par timer etter turens start er vi ved Sørkulen, der leden dreier svakt mot vest igjen, og snart nordover, rundt vannene Tredje Langvaddalsvatnet og Finnvatnet. Vi velger å følge den merkede stien i skråningen av Sørkulen, selv om det også er mulig å gå over. Derfra vandrer vi over Finngamheia og Sløymarkheia, fortsatt drøye 400 meter over havet. Her er det lett kupert og utrolig fint å gå. Over Sløymarkheia er det rene motorveien av en sti!

Etter denne heia går det relativt bratt nedover, mot skaret der vi skal mot høyre i et skiltet kryss, og videre ned mot havet. Et stykke av stien er satt opp med tau, siden enkelte kan føle seg litt utrygge her. Det går bratt nedover mot høyre, men vi snakker ikke stupbratt! Litt småklyving er det også et par steder.

Retur Stø

Etter nærmere 3,5 timer av Dronningruta Stø-Nyksund, skal vi ned fra fjell og hei, mot hav og den lette retur-leden til Stø bobilcamp. I Nyksundskaret er det som nevnt skiltet, og vi ser at det er 4,2 kilometer igjen av turen.

Vi går nedover på en sti som har gravd seg godt ned, antakeligvis godt hjulpet av et utall godt skodde føtter. Leden går ned til noen få hytter, over en bekk – og så er vi ved havet!

Leden går tidvis over gjørme og våt myr, men der er det lagt ut klopper, så våt på bena blir du ikke. Vi rusler av gårde på sjarmøretappen, over området som heter Enge. Etter hvert passerer vi en flott gapahuk. Den er satt opp av Vesterålen Turlag, og kan benyttes. Men nei takk – nå er det nesten så vi skimter bybobilen i det fjerne, og der venter det god mat og drikke. Men før vi er i mål, passerer vi Skipssanden, som vi skuet ned på fra fjellet tidligere. Da viser Garmin-klokka at vi har gått i cirka 4 timer og tyve minutter. Drøye tyve minutter senere passerer vi blåhvalen på veggen av naustet ved bobilcampen.

Det er godt å kippe av seg fjellstøvler etter flere timer på farten. Kroppen er sliten, men vi er fulle av inntrykk etter Dronningruta Stø-Nyksund, og takknemlige for enda en fantastisk tur i Vesterålen.