Finnskogen

,
Bilde av bobiler på Langneset i Finnskogen.
Bilde av bobiler på Langneset i Finnskogen.

Finnskogen

I de dype skogene langs grensen til Sverige, har det tidligere ikke vært så mange bobiler å skue. Men det er i ferd med å endre seg. Finnskogen er nemlig et eldorado for oss i «rullestuer»!

Riktignok finnes her ingen steile fjell eller fristende fjorder. Men det magiske og mystiske skogbeltet i Innlandet innbyr både til slaraffenliv og aktivt friluftsliv. Her er skogkledde åser og myrområder, perforert av innsjøer, elver og tjern. Her finnes det mye spennende kulturhistorie. Her finnes det flotte vandringsleder, og nok av vann å putte en padleåre i. Og her finnes «de fire store» – bjørn, ulv, jerv og gaupe.

Her finnes også gode muligheter for fricamping. Her er rasteplasser, benker og bord. Og vil en ta inn på en campingplass, finnes for eksempel Sigernessjøen Familiecamping, som noen benytter seg av når det skal shoppes i Charlottenberg. Campingen er dertil nærmeste nabo til Kongsvinger golfbane, som kanskje er Norges fineste.

Kongsvinger golfbane

Vi kjører mot Finnskogen via Kongsvinger. Og allerede her finnes det gode grunner til å stanse. Kongsvinger festning er nemlig i seg selv vel verdt et besøk.

På veien mot grensetraktene tar vi oss også tid til å kaste et avstandsblikk på en fantastisk vakker bygning som i dag er på private hender. Skinnarbøl (betyr «garverens bolig») er på rundt tusen kvadratmeter, og har flere titalls rom. Bygningen har blant annet en fortid som unionsdronningen Sofias (1836-1913) sommerslott.

Bilde av Skinnarbøl.
Skinnarbøl
Fricamping og shopping

Bomveier betyr ofte fine muligheter for fricamping, så det er med visse forventninger at vi betaler 60 kroner til Statskog for å bruke grusveiene i Varaldskogen. Ved Varaldsjøen finner vi en flott plass å stå, og like ved ligger Osvika, som byr på badeplass, utedass og benker. Her går vi også på en del av den 214 kilometer lange Finnskogleden, som går på begge sider av grensen.

Vakker kveld ved innsjøen.

Det finnes flotte turmuligheter i området her, og noen av dem er det lenket til sist i innlegget. Men det finnes også tettsteder med tilknytning til Finnskogen. Vi shoppet for eksempel litt i den særegne butikken Livets Krydder på Kirkenær, og ruslet rundt med åpne ører for å lytte til solung – en av landets mest særegne dialekter, og primært pratet i Solør-traktene mellom Kongsvinger og Elverum. Der blir y i og ø æ, og praten er «gær-artig» for oss andre å høre på.

Litt lenger nord ligger Flisa, der legendariske Håkon Banken bodde i en omsorgsbolig i sine siste år. Vet du ikke hvem det er? Da anbefaler vi at du lytter til den prisvinnende NRK-podcasten «Balladen om Håkon Banken», som går opp historien om den geniale låtskriveren og sangeren som fikk mye av sitt liv og sin karriere ødelagt av psykiske problemer.

Og enda et stykke nordover ligger Jømna. Det var her historien om den norskproduserte campingvognen Bjølseth startet. Et eventyr du kan lese om i undertegnedes bok «Camping – det gode liv langs landeveien».

Finner og svedjebruk

Finnskogen er også et område stint av spennende kulturhistorie. Navnet kommer jo nettopp av at fattige finner på jakt etter nytt livsgrunnlag innvandret hit, først til søta brors side av grensen, og etter hvert også til Norge, fra 1600-tallet og utover.

De søkte til skogene for å drive såkalt svedjebruk. Skog ble hugget ned ett år, tørket og brent det neste, og så ble korn sådd i asken mens den fortsatt var så varm at man bare såvidt kunne gå på den. Tradisjonen varte frem til midten av 1800-tallet.

Ikke så rart at denne tiden fortsatt setter sitt preg på Finnskogen. Sporene finnes over alt. På Svullrya, for eksempel, ligger Finnetunet (Norsk Skogfinsk Museum), som viser hvordan en skogfinsk gård kunne se ut.

Åsta Holth

På Svullrya finner vi for øvrig også Finnskogen Kro og Motell, som breier seg med Norges største håndlaftede bygg i sibirsk lerk.

Finnskogen Kro og Motell

Og Svullrya er ikke minst kjent for forfatteren Åsta Holth, som ble født der, og er av finsk ætt. Et museum med hennes navn, basert på hennes småbruk Leiråker, ligger noen steinkast unna Svullrya sentrum.

Holth utga en rekke romaner og noveller om skogfinnenes liv, og var også sterkt engasjert i kvinnesak, husflid og hagearbeid. Hun tok også initiativ til Finnskogdagene, der Finnskogen utropes til egen republikk for tre dager.

Ved museumet er det en stor parkeringsplass, og herfra går det en hvitmerket sti gjennom skog ned til skriverstuen hun en periode hadde i Svullrya sentrum. Og ta for all del en rusletur i den vakre hagen på Leiråker!

Bilde av Åsta Holth-museumet.
Åsta Holth-museumet på Leiråker bruk.
Død og heftig design

Vi tar en natt ved innsjøen Røgden, nær grensen, ikke langt unna velkjente Finnskogtoppen Spa. Spiser kveldsmat, mens vi skuler bort på Kjerringholmene, der skogfinnene begravde sine døde. Krysser fingre for at de ikke går igjen, og at åndene i hvert fall ikke kan svømme!

Deres og andres etternavn finnes på en slektsstein ikke langt unna. På denne minnesteinen er det oppført navnet på 431 finske slekter utvandret til Finnskogen.

Et stykke lenger nord på Finnskogen, på Gravberget, begraves de døde på en for oss mer tradisjonell måte. Og hvilken kirke stedet har! Ruvende som en startklar rakett kunne den vært kulisse i en Star Trek-episode! Gudshuset er for øvrig tegnet av arkitekten Magnus Poulsson – samme kar som tegnet Oslo Rådhus.

Jobben fikk han av Borregaard Skoger, som i 1955 forærte kirken til innbyggerne i Gravberget, der nesten alle var ansatt i dette selskapet. Og interiøret i kirken gir ikke noe mindre hakeslepp. Her er det fargerike utsmykninger og figurer i naivistisk stil, preget av religiøs glede.

Bilde av Gravberget kirke.
Gravberget kirke
Langneset og Kompasset

Ikke så langt fra Gravberget svinger vi av og inn på en grusvei. Vi har fått høre om et sted som heter Langneset, ved innsjøen Halsjøen. Visstnok et svært populært sted blant bobilfolk med lokal geografikunnskap. Og det stemmer åpenbart! For da vi kommer frem, er vi ikke akkurat alene!

Går man utover Langneset kan man enkelt vasse over til en liten øy med sandstrand og en stor lavvo bygget i tre, kalt Kompasset.

Bilde av folk som vasser over til Kompasset.
På vei til Kompasset.

Alene kan man imidlertid godt være der. For eksempel en hverdag utpå høsten. Vi har prøvd det, og nøt hvert sekund!

Bilde fra Langneset - bybobil og hund.
Høstkveld på Langneset.
Friluftsliv

Friluftsliv er det svært gode muligheter for på Finnskogen. Her er det for eksempel mil etter mil med merkede stier.

Vassdraget Kynna er med sine godt tilrettelagte leirplasser et fantastisk utgangspunkt for padling, vandring eller sykkelturer.

Bobilturister er absolutt velkomne til disse leirplassene, som med sine enkle fasiliteter (utedo, leirbål, vannpost, kanskje enkel tømming) kan sees på som en slags «fricamping light».

Finnskogen Adventures arrangerer for øvrig friluftsopplevelser for den som vil ha et skikkelig utendørsbasert møte med Finnskogen, sommer som vinter.

Verdensarvområde?

I dag jobbes det aktivt for at Finnskogen skal få status som verdensarvområde. Det kan dere lese mer om her! Se en flott bildeserie om Finnskogen på finnskogen.se.

Les mer om turisme på Finnskogen her!
Les om skogfinnene her!

Turer

4 hendelser på “Finnskogen”

  1. Skulle dra til Kompasset i slutten av juni, men området var avstengt! Pga innspilling av 71 grader viste det seg. Populært for mange, tydeligvis

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »
Rull til toppen