Finnskogrunden (kort versjon)

Parkering	Austmarka bygdetun
Nivå	Krevende
Distanse	20 km
Tid	5 timer
Stigning	498 meter
Tips	Start og mål på Fylkesvei 202.

Finnskogrunden er 50 kilometer lang, og er en vandringsled i kategorien Historiske vandringsruter. I følge DNT er hensikten å gi nytt liv til gamle ferdselsårer med en unik kulturarv.

Vi gikk en forkortet versjon av denne, på drøye to mil. Og i likhet med «originalen» med start i Austmarka på Finnskogen. Vi trasket kort sagt over til Møkeren og Varaldsjøen, og tilbake via Finnstigen.

Bybobilen rattes på E16 fra Kongsvinger mot grensa, før vi snur sørover på Fylkesvei 202 (Finnskogveien) ned til Austmarka. Parkeringsplass finner vi (Alva og jeg) ved Austmarka Bygdetun, der også et av Norsk Skogfinsk Museum sine anlegg ligger.

Uklar start

Selv denne korte versjonen er en lang tur, så jeg tar med vann, kaffe og niste, samt mat og drikke til hunden. Alva går for øvrig med egen oppakning og bærer sin egen mat, åpenbart med stolthet.

Den vanskeligste delen av denne turen hva navigering angår, kommer helt i begynnelsen. For hvor starter og slutter egentlig ruta? Vi har rett og slett ikke peiling! Så vi rusler bort til rundkjøringen, der en bil står parkert. Flaks! I bilen sitter en lokal kar med god oversikt over ledene i området.

Det vi så gjør er å gå tilbake langs som førte oss til Austmarka på (gå til venstre i rundkjøringen når du kommer fra bygdetunet). Så går vi et stykke, og passerer blant annet stedet der vi senere skal komme ned etter rundturen (og vi kunne jo like godt ha startet der og gått motsatt vei).

Vi starter selve rundturen nær en rød låve med en stor elg tegnet inn på veggen, omtrent der Fagernessjøen smalner av til overgangen mot Møkeren. Sjekk Relive-kartet nederst, så sees dette tydelig (kartet er feilaktig døpt Møkeren Rundt – vi går ikke rundt denne innsjøen).

Lettgått sti / Kulturhistorie

Til å begynne med, og for så vidt i store deler av ruta, går vi gjennom lett kupert terreng med mye barskog. I høyere områder åpner det seg opp og blir luftigere. Stien er hele tiden tydelig og hardtrampet, og den føles lett å gå.

Når vi først er i gang på stiene, går det også greit å finne frem. Vi følger blåmerking og skiltet «Finnskogrunden», og sjekker bare av og til med Topo GPS-appen at vi er på riktig vei. I perioder går vi også på grusvei og traktorvei.

Underveis er det mye artig kulturhistorie å få med seg. Sagnomsuste steiner og stier, nedlagte småbruk, skogfinnenes svedjebruk.

I Slepparbakken, kan vi lese, slapp gamle dagers tømmerhoggere tømmeret nedover. Grytskjæret, der en gryte er fastspent mellom to trær, fikk sitt navn etter at en kar ved navn Kalius Johannessen gikk på trynet der og ødela ei gryte. Ikke alltid det skal så mye til å få noe oppkalt etter seg!

Et annet sted passerer vi en «likstein», der bærere av lik som skulle begraves på lokal gravplass pleide å ta seg en pust i bakken. Hele veien er det små historier å få med seg, noe som setter en spiss på turen. Og kred gir vi til Turistforeningens ildsjeler, og til alle andre som bidrar til at lokal historie ikke glemmes!

Vi går etter hvert nedover i retning Møkeren / Valdressjøen, passerer det gamle småbruket Solbergsætra, og følger grusveien langs sjøene et stykke. Så følger vi Finnstigen-skiltet inn i skogen og oppover igjen, i retning Austmarka.

Vi kommer ned på hovedveien et stykke nærmere Austmarka og bygdetunet enn der vi startet, og rusler tilbake til en kopp kaffe i bybobilen. Slitne og veldig fornøyde med dagens flotte tur!