Fricamping

På våre turer har vi fokus på hensiktsmessig overnatting i forhold til turen(e) vi planlegger. I praksis vil det si at vi veksler mellom campingplasser, bobilplasser og fricamping. Det er ikke til å legge skjul på at vi liker å fricampe, men de andre alternativene duger – særlig utenfor høysesongen. Men hvordan er det nå igjen med fricamping? Hvor kan vi egentlig stå?

Allemannsretten

Allemannsretten står sterkt i Norge, og den baserer seg på uskrevne sedvanerettslige regler som gir vide fullmakter til ferdsel og opphold i naturen, fortrinnsvis i utmark. Man skal til en viss grad kunne ferdes på annen persons eiendom!

Men igjen – det gjelder utmark! Det er viktig å forstå forskjellen på det og innmark, som kort sagt er hustomter, gårdsplasser, dyrka mark og industritomter.

Allemannsretten ble en del av Friluftsloven allerede i 1952, men denne loven gjelder ikke ferdsel med motorkjøretøy, og ble selvsagt skrevet uten at noen hadde bobiler i tankene (derimot var man den gangen opptatt av å sikre personbilers rett til å ferdes på privat vei). Den såkalte Motorferdselloven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag.

Å kjøre i utmark kan man gjøre hvis det er på vei med fri ferdsel (ikke bare nyttekjøring). Hva er så en vei? Marianne Reusch, som er jurist og ekspert på Allemannsretten, sier det slik: «Er du i tvil om noe er en vei, er det ikke en vei».

Å følge svake hjulspor ut i naturen er altså neppe greit. Men en privat vei kan du kjøre på, så lenge den ikke er sperret med bom eller skiltet med at kjøring der er forbudt. Og du kan parkere i utmark, men bare langs offentlig vei (bildet over er tatt nær Valdresflya, på en strekning der flere små grusveier tilknyttet hovedveien gir mange muligheter for fricamping).

Er du i tvil om noe er en vei, er det ikke en vei (Marianne Reusch, jurist).

Ellers mener Reusch at den gamle regelen om ikke å overnatte nærmere enn 150 meter fra nærmeste bebodde hus, og ikke oppholde seg mer enn to dager på samme plass uten tillatelse fra grunneier, også gjelder for oss med bobiler.

Lovdata.no peker på at det ikke er lett å være orientert om hva som er lov og ikke lov hva fri ferdsel i natur angår. Et berg av lover regulerer dette. Men det er lett å huske tre hovedregler – avstandsregelen, todøgnsregelen og hensynsregelen. Ikke stå nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Ikke stå på samme sted lenger enn to døgn. Og sørg for at oppholdet ikke er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Bare husk at det alltid vil være gråsoner. Da gjelder det å bruke sunn fornuft. Det er forskjell på diskret overnatting og utrulling av hele camping-sortimentet eskortert av bål, boksøl og ustemt gitar.

Bruk folkeskikk

Så skader det sjelden med en dose sunn folkeskikk. Spør for eksempel grunneier om fricamping er greit, er du i tvil. Ikke ta deg til rette. Normalt ville vi for eksempel styre unna å okkupere plasser der grunneier (gjerne lokale myndigheter) har plassert ut benker og bord, særlig i helger. Det verste vi ser, er for øvrig forsøpling. Det kan være spikre i ei kiste som ender med kjettinger og forbudsskilt.

Jussen er nemlig dynamisk. Oppfattes press fra bobiler som et problem, kan det bli tøffere regler og reguleringer. Det har vi sett mange eksempler på i de senere år.