Ganske langt nord i svenske Dalarna finner vi Fulufjällets Nasjonalpark med sin hovedattraksjon, Njupeskärsfossen. Dit ankom vi via Trysil og Østby grenseovergang, og etter et familiebesøk i tettstedet Älvdalen kjørte vi nordover til Särna, og videre til nasjonalparken. På veien opp dit kikket vi innom ubetjente Mørkret Camping, som ligger nær parken, fint til ved en elv. Et potensielt overnattingssted; rimelig, men de tar bare kontanter eller Swish.

Särna Camping

Overnatting i området er uansett intet problem. Fordi fricamping er uønsket av lokale miljøårsaker, finnes her mange såkalte «lägerplatser», som er en slags «fricamping light»-plasser med utedo. Et svært godt alternativ!

Og Särna Camping er like flott som selve Särna er grått. Her er det verdt å stoppe, om ikke annet så for å smake på Lenas Kök & Bars fantastiske Ockelbo-pizza med reinsdyrkjøtt.

Naturum

Inngangspartiet til nasjonalparken – kalt Naturum – er mer prangende og utbygget enn vi er vant til i Norge. En stakket stund er det som om vi står foran Vigelandsparken en travel sommerdag, og ikke foran en nasjonalpark med fosser og urskog. Det skyldes ikke bare et par busser som nettopp har sluppet ut reisende – et digert parkeringsanlegg med egne bobilplasser er nesten stappfullt. Fulufjäll er åpenbart populært!

Lettgått og lekkert

Noen skal kanskje bare spise på stedets restaurant, men en god del har nok samme mål som oss: Njupeskärsfossen. Eller «vattenfall», som det heter på svensk. Turen dit er på cirka to kilometer. Og den er svært lettgått. Terrenget er flatt, og ofte går vi på grusstier med markduk under, eller på plankestier som beskytter sårbar myr og selvsagt gjør det enklere for turister som kanskje ikke alltid bruker godt fottøy. Av og til kan man ta små avstikkere ut til en benk, for eksempel ved et vann, for å slappe av og bare nyte. Vi passerer også en grillplass med overnattingsmulighet.

En av Sveriges høyeste fosser

Den siste biten mot fossen går vi bare på et nett av plankestier, hvorav et siste langt strekk ender foran det 93 meter høye vannfallet – noe som gjør Njupeskär til en av Sveriges høyeste i så måte, omtrent som Månafossen i Norge. En kuriositet vi dropper, finnes på platået der fossen starter sitt fall. Der befinner verdens eldste tre seg. Granen «Old Tjikko» skal være 9550 år gammel!

Tilbake velger vi en annen rute, slik at turen går i en sirkel. Denne veien er litt over et par kilometer lang, slik at hele turen er på drøye fire kilometer. På veien tilbake passerer vi nye forseggjorte stoppesteder, samt en sjarmerende liten sak – en vannrenne laget av trestokker, med friskt vann til å fylle på vannflaskene. Etterpå setter vi kursen sørover, mot nye og svært så flotte opplevelser i Dalarna. Men det er en annen historie…