Turen Gjøvika-Port Arthur i Stange ved Mjøsa var ukjent for oss, men en spesiell anledning gjorde at anledningen skulle by seg. En krigshistorisk interessert campingvert i Wales fortalte oss nemlig, da vi overnattet der i august 2023, om et britisk Halifax bombefly som hadde gått ned i Mjøsa kort tid før freden, og hadde blitt liggende der i femti år. I 1995 ble det hevet i en spektakulær operasjon, og sendt til Canada og hundre prosent restaurert. I dag er flyet hovedattraksjon i National Air Museum of Canada. Og undertegnede, som er frilans journalist, gravde frem hele historien, noe som endte med en åtte sider lang artikkel i Vi Menn. Det er satt opp et krigsminne om flyets endelikt. Fem av seks unge menn døde i et iskaldt Mjøsa, mens den sjette mirakuløst nok ble berget av en lokal gårdsgutt i robåt. Vi ville se minnesmerket, og oppdaget at det var mulig å gå en fin tur på samme tid. Det stemte!

Vi stanset først ved Stange kirkegård, der det er satt opp et krigsminnesmerke om den eneste av de fem omkomne som aldri er funnet (de andre er begravet i Nordre gravlund på Lillehammer). Etterpå kjørte vi i retning Sørum, og videre mot Vethammer. Snart ankom vi parkeringsplassen der turen for vår del starter.

Krigsminne

Krigsminnesmerket ligger bare fem hundre meter fra starten i Gjøvika. Vi rusler av sted helt nede ved innsjøen, forbi en fiskebåt som har sett bedre tider. Vi finner snart en minnetavle og en minneplate på søyle, samt en benk hvor man kan skue utover Mjøsa, rett mot det stedet bombeflyet buklandet etter å ha blitt truffet av luftvern over Minnesund.

Vi går videre, og er ikke helt ferdige med Halifax-flyet. For snart passeres bondegården der gårdsgutten som berget eneste overlevende – Thomas Weightman – arbeidet. Huset der briten ble tatt inn og fikk mat og varme klær, står der ennå. Ganske snart etter at vi har gått forbi på grusvei, et drøyt kvarter fra start, fortsetter stien ganske bratt opp mot venstre, og fortsetter til Vethammerbakken.

Godt merket sti

Gjøvika-Port Arthur er blåmerket av Hamar og Hedmarken Turistforening. Og den har sørget for at her skal ingen gå seg bort! Vi har neppe gått en bedre skiltet sti noen gang, og i fint vær med godt gangsyn kan det nesten virke overdrevet. Men bevares – vi klager ikke! Mange stier i Norge er alt annet enn godt skiltet.

Snart kommer vi til et stidele. Vi skal til høyre, mot Port Arthur. Men merker oss at det er en dagsturhytte i motsatt retning, og bestemmer oss for å ta en titt på den på hjemveien. Vi fortsetter å gå gjennom barskog, på klassisk norsk sti av hardtrampet jord, løv og barnåler. Lettgått og fint. Etter å ha gått i rundt femti minutter kommer vi til en kjærkommen bekk, der Alva kan vasse og drikke seg utørst. Og her starter en rundtur.

Et kvarter etter elva får vi oss en velkommen liten matpause på en benk med utsikt. Når sekken kippes av ryggen, og termos og matpakke hentes frem, er det høytid. Spesielt for bikkja!

Port Arthur og rundtur

Port Arthur! Det høres jo ut som noe helt annet enn hva det er: et klassisk turmål med bord og benker, og en rød postkasse med gjestebok. Forklaringen står på en tavle. Det antydes at to kriger i Sørøst-Asia er årsaken. Den japansk-kinesiske krig i 1894, og den russisk-japanske krig i 1904. Begge kriger hadde store slag i byen som da het Port Arthur, og krigene var hyppig omtalt i aviser. Så antas det at det på en fredelig plett i Stange har oppstått en konflikt, kanskje mellom grunneiere, kanskje mellom tømmerkjørere. Og så ble plassen spøkefullt kalt Port Arthur.

Vi brukte cirka halvannen time til Port Arthur fra Gjøvika. Nå går vi litt tilbake, og følger så et skilt merket «Sørenga», nedover i retning Mjøsa. Vi skal også passere Rotlia, som man også kan nå ved å gå tilbake mot Gjøvika. Stien videre er på sitt aller beste, og etter hvert kommer vi til et gårdsbruk nede ved vannet. Vi går gjennom det og litt videre, før vi snur nitti grader og går bratt oppover, til vi kommer til tidligere nevnte bekk igjen.

Dagsturhytta

Det har gått rundt to timer når vi igjen står ved tidligere nevnte stidele, og nå går vi opp til Dagshytta, som ligger bare 400 meter unna, skrått oppover i terrenget. Vel fremme ved den nye og moderne hytta setter i oss selvsagt utenfor i finværet, og nyter det vi har igjen i sekken. Så returnerer vi til Gjøvika, der punktum settes for en veldig fin skogstur ved Mjøsa.