
Gravholmen
Verdt et besøk fordi… | Se unike Espedalen fjellkirke og besøk Likholmen – på folkemunne navnet på holmen som huser Norges merkeligste gravplass. |
Nettside | kulturarv.no/kulturminne/gravholmen-i-espedalen |
Etter at vi har gjort oss ferdige med Peer Gynt-veien, fortsetter vi videre i retning Espedalen og Langsua nasjonalpark, som igjen lener seg mot østsiden av Jotunheimen, omtrent midt mellom Valdresflye og E6 Gudbrandsdalen. Vi stanser ved en gruslagt parkeringsplass der kun en og annen vandrer har hensatt bilen. Planen er å bli der til dagen etterpå, og så prøve en av turene i nasjonalparken. Like ved ligger Espedalen Fjellstue og Fritid, og dit rusler vi en tur for å få oss en kaffe og en vaffel. Men som så ofte ellers når vi slår av en prat med lokalkjente, ender det med noe mer.

Espedalen Fjellkirke
«Har dere hørt om kirka og kirkegården borti her?», spør innehaveren av fjellstua. Og så får vi høre. Før vi går for å se med egne øyne. Det han har fortalt om, er Espedalen Fjellkirke og en av Norges mest særpregede gravplasser, Gravholmen. For øvrig tidligere kalt «Likholmen» blant folk flest i distriktet. Neppe et sted mange oppsøkte etter mørkets frembrudd!
Den høyreiste og vakre kirken, åpenbart inspirert av stavkirker, ble bygget i 1974, og er nærmest kamuflert i furuskogen der den ligger. Innvendig er kirken enkel og preget av tre. Naturen selv har rollen som altertavle – bakveggen har nemlig spalter som kan åpnes og lukkes etter behov, og som åpnet gir utsikt rett ut til skogen og Espedalsvannet.
En såkalt pålebru fører over til selve Gravholmen. Den skogbevokste holmen hever seg 10-15 meter over vannet, og gravstøttene står spredt, på toppen og nedover sidene. Noen av gravstøttene er svært gamle, andre ganske nye. De fleste er utvilsomt fra tiden som la grunnlaget for Gravholmen – tiden da det var gruvedrift i Espedalen.









Det var i 1850-årene at Espedalen hadde sin relativt korte Klondyke-periode, kan vi lese på nettstedet til Fron Historielag. Engelskmenn sto i fronten for utvinning av nikkel, og i en tiårsperiode var det virkelig liv og røre her. Men også død, selvsagt. Derfor oppsto Gravholmen. Fortsatt er det ruiner igjen fra denne tiden, og den gamle nikkelsmelteovnen på Verksodden er restaurert (ikke kjør bobilen ut på odden – skarpe stener!).

Det finnes merkede turer ut til noen av gruvene – to av dem har start ved Espedal Handel, en tredje ved Strand Fjellstue. Og for den som vil lese litt mer om Espedalens nikkeltid, finnes det mer informasjon her.
Nortrip og rasteplass
Sommeren 2024 var vi tilbake i Espedalen. Som sist dro vi først opp til fjellstua som nå heter Espedalen Gjestehus. Men den hyggelige verten og de gode vaflene er de samme. Nytt siden sist er det at plassen er med i Nortrip. Parkering er ved Espedalen Fjellkirke like ved, og der finnes det rene og romslige toaletter og mulighet for tømming av bobilens toalett.






På vei til plassen ved kirken er det dessuten laget en flott p-plass/rasteplass med spennende kulturhistorisk forankring. Les om nikkelverket som lå her, og om gruvedrift og elgjakt. Her er det også søppelcontainere og (tur)kart over området.





Hørtes ut som en tur som ,man burde prøvd.Flotte bilder. På ei av øyene utenfor Florø (Rognaldsvåg) har dei ei vil som blir kalla likvikja.
Anbefales, Trond! Likvikja, ja – kanskje ikke der det fiskes mest :-).