
Grytfoten
Parkering | Transformatorstasjon Breimo |
Nivå | Krevende |
Distanse | 11 km tur-retur |
Tid | 3 timer 15 minutter opp |
Total stigning | 999 meter |
Tips | Bruk gjerne potesokker på hunden. |
Tilfeldigheter tok oss til Grytfoten. Yr.no bestemmer jo ofte kursen. I 2018 droppet vi Helgelandskysten for å få flest mulige dager med godvær i Lofoten. I 2019 kjørte vi derimot «ferge-ruta» nordover langs kysten, men tok oss ikke så god tid siden Steigen var et viktig mål, og der skulle praktfullt vær snart avløses av møkkavær.
Så det ble én overnatting i Brønnøysund og en tur til Torghatten. Og så måtte vi bare få med oss én av De Syv Søstre. Valget falt på Grytfoten. Eller heter det Gryfoten? Vi trodde det het Grytfoten, helt til vi kom opp, og så at det sto «Gryfoten» på skiltet. Hm. Når vi googlet fant vi både «Gryfoten» og «Grytfoten». Men vi har landet på at det riktige må være Grytfoten, noe Visit Helgeland har bekreftet. Det er rett og slett en feilstaving på skiltet på toppen!

Start ved trafo-stasjon
Transformatorstasjonen ved Breimo neste! Der er det parkering for de som vil gå til Grytfoten eller til Botnkrona. Vi ankom via Søvikveien sørfra, og så inn på Fylkesvei 138. Så pakket vi sekkene og la i vei.

Det var rundt 25 grader varmt. Vi hadde selvsagt med vann, og visste at det skulle finnes en og annen bekk oppover. Til å begynne med var det samme enkle sti for Grytfoten og Botnkrona, men snart skiltes våre veier. Så bar det jevnt oppover på sti og berg mellom Grytfjell og Skjæringen, blant annet forbi et par vann, før stien dreide mot venstre og opp på vårt fjell, nesten direkte mot toppen.


To problem meldte seg etter hvert. Begge gjaldt hunden. Hun fikk litt såre poter på bergene her, og vi hadde ikke med potesokker for slikt underlag. Dessuten ble hun en smule dehydrert. Så vi valgte å ta et par gode pauser i skygge, drikke vann og hvile, til Alva virket å være klar for mer. Det var årsaken til at vi brukte en del mer tid opp enn hva som er antydet på andre nettsteder for fjellvandring.
Opptur og solnedgang
Merkingen var relativt bra, og bedre jo høyere vi kom. Men det er nok en fordel å være litt fokusert i starten. Det gikk alt i alt greit å komme opp, selv om vi syntes det ble en relativt tung tur, først og fremst på grunn av varmen. Og som så ofte i vårt fantastiske land, var utsikten fra toppen av Grytfoten eventyrlig!
Ned igjen gikk det greit, men vi var slitne da skyvedøra til bybobilen ble åpnet. Så vi avgjorde at vi skulle overnatte på nærliggende Sandnessjøen Camping. Og som bildet nederst viser – det ble en idyllisk avslutning på dagen. Idyll er det for øvrig i bøtter og spann langs denne strekningen, noe du kan oppleve i dette reisebrevet fra Per Vie og vieveier.no.
