Heddal stavkirke og bygdetun

Verdt et besøk fordi…	Heddal stavkirke er kanskje Norges vakreste. Dessuten er her også utstillinger og et trivelig spisested, og spennende Heddal bygdetun ligger like ved.
Nettside	heddalstavkirke.no

Jo da! Vi har da gjort det. Rast inn på p-plasser, hoppet ut med kamera i skytestilling, fyrt av – og forsvunnet. Også et par ganger når vi har passert Heddal stavkirke i Telemark, som er landets største, og regnes som en av de to-tre vakreste. Vi har sett den. Men ikke OPPLEVD den.

Skulle vi kanskje ta oss bedre tid? La Heddal stavkirke synke inn? Ved å hastverksbesøke en mange hundre år gammel turistattraksjon, breddfull av historie og fortellinger, går man selvsagt glipp av ting.

Sommeren 2020 passerte vi Notodden, og kjørte videre på E134 Heddalsvegen i retning Seljord. Vi hadde bestemt oss. Nå skulle vi OPPLEVE Heddal stavkirke. Det skulle vi ikke angre på.

En katedral i tre

Men først. Det vanlige. Beskue stavkirken, som virkelig er et syn for øyet. Så kalles den da også «en katedral i tre». Antatt bygget i 1242, med tømmer fra 200-300 år gamle furutrær i dimensjoner som ikke finnes i våre skoger lenger. Omtalt i skriftlige kilder fra 1315; restaurert og delvis ombygget på 1600-tallet.

Vi rusler rundt i kirkegården. Titter på gravsteiner – rekker etter rekker med levd liv. Tenker litt på livets forgjengelighet. Roen senker seg, slik den har en tendens til å gjøre når vi besøker vakre kirker.

Det går ikke lang tid før vi begynner å suge til oss informasjon. Byggingen av stavkirken involverer et artig sagn med bønder, trollskap og en gåte som måtte løses om liv skulle berges. En plakett forteller oss kort at Heddal stavkirke spilte en rolle som valgkirke under første runde til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Vi går rundt og inn i kirken. Leser alt vi kommer over. Fascineres! Ikke minst det rosemalte alterpartiet med sine utskjæringer er uendelig vakkert. Her finnes to innganger – en Manneportal og en Kvinneportal. Her finnes utskjæringer av mennesker, kors, hundehoder, drager, ormer og andre beist. De er nøye utformet og plassert, og symboliserer djevelskap og frihet fra det samme; det godes seier over det onde.

Utstilling og kafé

Det er mye spennende å fordøye, og mer finner vi i bygget ved siden av. Det rommer Kafé Olea og lokaler der utstillingen «Drakedreparen og skjoldmøya» er på plass. Etterpå bestiller vi mat og drikke fra kafeen. Menyen er smal, men maten er veldig god. Og det er da, når sola skinner på to- og firbente med mager mette av Heddal-suppe og historier, at vi bestemmer oss for å ta besøket et skritt videre. Eller noen flere skritt videre. Bort til Heddal bygdetun, noen hundre meter borte.

Heddal bygdetun

På veien bort til bygdetunet kan vi på en plakat lese om Konrad Henrik Krohn, som var prest her fra 1898 til 1909. Han foreslo å rive hele stavkirken, og bygge en ny. Krohn syntes det var for kaldt i stavkirken. Få andre hadde varme følelser for dette standpunktet. Krohn fikk heldigvis ikke viljen sin. Heddal bygdetun er et friluftsmuseum bestående av femten bygninger, som alle er vel verdt en visitt. Det eldste huset er fra år 1500.

Skal du bare oppsøke én bygning her, bør det bli Rambergstugo fra 1604. Rosemaleriene til Olav Hansson er til å måpe av! Det var i 1784 at han fikk oppdraget å rosemale finstua i andre etasje.

Etter rundt tre timer reiser vi videre. Med en erfaring vi har gjort oss flere ganger. Det lønner seg å bruke litt tid på kulturhistorien landet vårt er så rikt på. Endelig fikk Heddal stavkirke og bygdetunet ved siden av den oppmerksomheten de fortjener!