Parkering	Hauklandsstranda
Nivå	Krevende
Distanse	12 km totalt
Tid	3 timer opp / 5 timer tur-retur
Total stigning	1026 meter
Tips	Bratt – bær lett!

Himmeltinden er en av Lofotens høyeste. Seks kilometer og tusen høydemeter er hva som kreves av vertikal bevegelse for å komme til toppen. For å komme til starten, kjører vi innover mot Haukland og Uttakleiv. Inn i et område der stier strekker seg fra kritthvite sandstrender oppover mot – ja, himmelen. Dette er også et område der ras gjennom århundrer har vært en trussel mot lokalbefolkningen. Gjennom sterk dugnadsånd har folk her tatt tyren ved hornene. Den eldgamle rideveien ble utvidet til kjerrevei. Kjerreveien ble til bilvei.

Vi parkerer ved Hauklandsstranda, som en gang ble kåret til Norges fineste. Her står det biler og bobiler, og det yrer av liv på stranden. Folk går tur, spiller ball eller spiser medbrakt.

Melkesyre

Men vi skal opp på Himmeltinden. Stien er bratt, men hard og fin å gå på. Det veksler mellom lange, bratte stigninger og litt mer flate partier. Men regn med litt melkesyre i lårene, særlig i partiet der det går opp 700 høydemeter uten et eneste flatt parti! Går du litt for mye på der, kan du fort ende opp med «å ta en Brink». Vi bruker likevel ikke mer enn fem timer tur-retur. På toppen er utsikten absolutt himmelsk, 360 grader rundt. Og legg merke til at den egentlige toppen er der Nato-radaren står, og ikke ved varden som huser turboka.

Etter at vi er kommet ned igjen fra Himmeltinden, kjører vi gjennom den snaut en kilometer lange Uttakleiv-tunnelen, som til tross for at den ble ferdig så sent som i 1998 er liten og smal og har noe hobbitt-aktig over seg. Enkelte går gjennom den, og derfor er det plassert ut refleksvester i postkasser på hver side av tunnelen.

Eksotisk overnatting

På den andre siden får vi to valg – overnatte på en ganske så forseggjort bobilparkering for 250 kroner, eller kjøre over et digert jorde og parkere like ved en strand, og derfra vippse 100 kroner til eieren. Pengene spiller ingen rolle for et greit feriebudsjett, men siste alternativ frister. Og det flere enn oss! Mange bobiler står spredt her.

Med ett kommer også en diger doning på tyske skilter og parkerer. Slide-outs kjøres ut, og så ramler en kvinne og tre hunder ut. På stranda driver hun lydighetstrening med kjæledyr som sikkert kunne underholdt på sirkus! Senere slår vi av en prat med henne. Hun driver eget firma i Tyskland, og har vanligvis travle dager. Hver sommerferie reiser hun til Norge og blant annet Lofoten med bobilen og hundene, og lader batteriene. Turistmagneten er som kjent sterk nok til å dra til seg besøkende fra hele Europa!

Og ja – plassen vi sov på, ved stranden, ble senere stengt. Bonden hadde visst ikke de nødvendige tillatelsene i orden. Men som sagt, så var det et annet og meget bra alternativ samme sted.