Höga kusten

Höga kusten

Verdt et besøk fordi…	Dette regnes for å være Sveriges kanskje fineste turområde, med en ekstrem landheving som har gitt området verdensarvstatus. Verdensberømte destillerier for whisky og gin finner man også her.
Nettside	hogakusten.com/sv

Höga kusten på den svenske østkysten regnes for å være Sveriges kanskje fineste turområde. Området er sterkt preget og formet av landhevning etter siste istid, og navnet «Höga kusten» kommer av at regionen har verdens høyeste målte landhevning av typen isostasi, og kan skilte med verdens høyeste målte kystlinje etter at is har trukket seg tilbake. Der man i dag står 286 meter over havet, sto man ved havets bredde for rundt 10 000 år siden.

Området ligger i Västernorrland, omtrent på samme breddegrad som Trondheim, og er på grunn av den ekstreme landhevningen erklært som verdensarvområde av UNESCO. Litt tilfeldig dro vi dit; vi koste oss nemlig i Nord-Norge, men så kom skitværet sigende og lovet å bli en stund, så vi søkte etter områder med triveligere løfter på yr.no.

GPS-en tok oss østover fra Mosjøen på riksveg 73 fra Trofors, og inn i Sverige. Der fortsatte vi til vi kom inn på Europavei 12. Den kalles «Den blå vägen», fordi den ofte slår følge med elver. E12 kalles også «Fredens väg»; en veistrekning som starter i Træna ved Atlanterhavets kyst, følger E12 fra Mo i Rana til Umeå, fortsetter gjennom Finland og ender i Petrozavodsk i Russland. Muligens stanser «Fredens väg» i Finland i dag, Ukraina-krigen tatt i betraktning. Fra E12 fortsatte vi sørover på E45, til Vilhelmina i Lappland, der vi langt inn i en skau fant et fint sted for fricamping nær en elv.

Skeppsmalen

Dagen etter kjørte vi inn i regionen som kalles Höga kusten, der de mest kjente byene og stedene er Örnsköldsvik, Härnösand, Sollefteå og Kramfors. Etter å ha handlet i Örnskiöldsvik, og gått vandringsleden ved navn Gula leden, kjørte vi ut til det trivelige fiskeværet Skeppsmalen, lengst nord på Höga kusten. Der slo vi oss til på en bobilparkering med moderne servicehus. Der fant vi også Skags fyr, verdens første surstrømmingsmuseum og restauranten Fiskevistet.

Det var på restaurantens terrasse vi for første og siste gang testet surstrømming, som er fermentert sild – med andre ord rakfisk. En kvinne på nabobordet flyttet seg. «Sikkert en fin frue fra Stockholm», tenkte vi. Det viste seg at hun bodde i fiskeværet, var gift med en lokal fisker og klassifiserte surstrømming like over atomavfall. Et kvarter med lidelse senere visste vi hvorfor!

En hyggelig tur på føttene fikk vi også. Lengst ute på Skeppsmalen ligger Skagsudde, som er det nordligste punktet på Höga kusten. Her ligger det en fyrstasjon, og her går turstien Lotstigen, som var stien losene fulgte i gamle dager når de gikk mellom Skagshamn og havnene inne i Örnsköldsvikfjorden.

Skuleskogen og whisky

Fra Skeppsmalen kjørte vi dagen etter sørover. Målet var Skuleskogen nasjonalpark, inngang Vest, der vi overnattet på en diger p-plass. Dagen etter gikk vi vandringsleden mot Slåttdalsberget, med sin fine utsikt utover skjærgården i Bottenhavet.

Etterpå fyrte vi opp bybobilen igjen, og kjørte videre sørover, mot Skuleberget med sitt naturreservat og informasjonssenter «Naturum». Her har de egen restaurant, og her finnes også Europas største Via Ferrata-anlegg.

Natta tok vi på nærliggende Skuleberget Havscamping, før vi dagen etterpå kjørte opp til Naturum og gikk opp Skuleberget, helt til vi sto på punktet med verdens høyeste målte kystlinje etter siste istid – 286 meter over havet. Landhevingen pågår fortsatt her, med en av de høyeste hastighetene i verden.

Etter oppholdet må Naturum kjørte vi videre til det som skulle bli vår siste natt på Höga kusten. Norrfällsvikens Camping & Stugby er gedigen og sikkert støyende full i høysesongen, men når vi kom var det stille og fredelig der. Vi slo leir på en gressmatte, og ruslet etter hvert ned til en lokal marina med fiskebutikk og utendørsrestaurant.

Dagen etter skulle vi forlate Höga kusten, men tok oss tid til et besøk i Bjärtrå, på destilleriet som produserer en av verdens beste whiskyer og vår favoritt – High Coast. Vi tok en titt i besøkssenteret og hev oss med en guidet omvisning, før vi avsluttet med et besøk på Restaurant 63 grader N.

Der og da hadde vi ikke et forhold til en annen alkoholholdig drikk som produseres ikke langt unna, og tenkte derfor aldri på å dra dit. Men i Hernösand, i byen Dala, lages den prisbelønte og verdensberømte Hernö gin. Det er først senere vi får smaken på denne ginen, og nesten bare har holdt oss til den når vi vil ha noe friskt å smake på mens god mat lages.