Hvor kan vi overnatte?

Bilde av camping forbudt-skilt.
Bilde av camping forbudt-skilt.

Hvor kan vi overnatte?

For å begynne med det opplagte – selvsagt på campingplasser og bobilplasser. Campingplasser er det over tusen av i Norge, og antallet bobilplasser er for lengst tresifret. Bobilplasser kan være alt fra digre anlegg med servicebygg og tømming, til helt enkle p-plasser en kommune eller en privatperson henter inn litt «grunker» fra. Stadig flere campingplasser tilbyr nå booking. En fordel, så kan man bruke dagen på opplevelser uten å sjekke inn midt på dagen i frykt for ikke å få plass.

Bobilplass

En ny mulighet som for et par år siden dukket opp i furet værbitt, er å kjøpe et medlemskap i Nortrip, som tilbyr gratis parkering og overnatting for medlemmer, gjerne på en gård, et ysteri eller et mikrobryggeri. Og det finnes et tresifret antall verter, spredt over hele landet. Mange land har tilsvarende ordninger, og de er organisert under paraplyen FEFI.

Hos en Nortrip-vert i Trøndelag.

Rasteplasser

Rasteplass i Telemark

Hva rasteplasser angår, finnes det i følge Statens vegvesen ingen generell regel hjemlet i lov eller forskrift. Men noen rasteplasser er regulerte, og for eksempel skiltet med tidsbegrenset opphold. Ofte er det slik at man kan sove over én natt. Men rasteplasser er ment å være hvileplasser, ikke «campingplasser». Og det sier vel seg selv at dette er noe man bør respektere, og opptre deretter.

Fricamping

Allemannsretten er en del av Friluftsloven, og gir oss anledning til å ferdes med motorkjøretøy på private veier i utmark. Friluftsloven gir oss også anledning til å parkere på og langs offentlig og privat vei. Og da er vi inne på fricamping. Retningslinjene kan du lese mer om her. Fricamping-plasser kan man speide etter underveis, bruke apper av typen park4night og Bobilguiden, eller følge med på SoMe, der slike plasser ofte blir tipset om. Lokale, for eksempel på bygdas bensinstasjon, har gjerne også gode forslag. Det var for eksempel slik vi fikk vite om Langneset og Kompasset på Finnskogen. Men ofte dukker plassene bare opp, om man kommer seg vekk fra de store trafikkårene. Ikke minst på bomveier i allmenninger og i Statskogs områder byr det seg gjerne muligheter, er vår erfaring. Som langs Varaldsjøen på Finnskogen.

Bilde av bybobil under fricamping.
Fricamping ved Varaldsjøen

Eiere av fast privat eiendom har råderett over egen grunn, og har rett til å parkeringsregulere sitt område med private skilt. Og enkelte ganger er for eksempel veier på privat grunn/utmark stengt for biler/bobiler med bom eller forbudsskilt. Det gir Friluftslovens paragraf 4 grunneier i utgangspunktet lov til, med bruk av private skilt (for offentlige skilt er det i utgangspunktet Statens vegvesen som er skiltmyndighet). Sitat Miljødirektoratet: «Ferdsel med motorkjøretøy er i utgangspunktet tillatt på privat vei i utmark. Eier av privat vei kan likevel nekte ferdsel med motorkjøretøy og har rett til å sette opp skilt som forbyr ferdsel med bil eller annet kjøretøy på privat vei.» Merk også at selv om det er ferdselsrett på privat vei, gjelder ikke det når veien går inn i privat sone rundt hus, hytte eller gårdstun.

Skilt - Allemannsrett
Sverige har også en allemannsrett
Fricamping Valdresflya

Friluftsloven gir kommunen, med samtykke fra eier, anledning til å sperre av områder med privat utmark for fri ferdsel. Dette kan for eksempel skje om belastningen på området blir for stor. Ikke minst derfor tjener selvsagt vi som ferdes i bobiler – uansett lover og regler – egen sak best ved på alle måter å opptre hensynsfullt. Eller som det står i Friluftsloven: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Nå er det også slik at grunneiere likevel ikke helt uten videre kan spikre opp skilt og regulere ferdsel på eget område. Camping Forbudt-skilt i utmark, for eksempel, skal ha hjemmel i loven og være godkjente av kommunen ved lokal forskrift. Hvis dette ikke er tilfelle, kan kommunen kreve skiltet fjernet. Allemannsretten står sterkt, og det skal en del til for å begrense denne retten.

Bilde av skilt, forbudt for bobiler.

Parkeringsplasser

Det finnes ellers ikke et generelt forbud mot overnatting på offentlige områder. Parkeringsregulering med skilt håndterer dette. Og forbud finnes – ikke minst i store byer og i enkelte tettbygde strøk, ofte ved bruk av underskilt 807.9. Det er gjerne slik at apper som park4night opplyser tilreisende bobilturister om fine plasser som kanskje dertil er gratis, og så strømmer bobilene til. Da går det gjerne som med parkeringen på Sognsvann, der det store antallet bobiler som sommeren 2023 okkuperte p-plasser over ett døgn eller to medførte innføring av forbud mot overnatting. Men er ingen forbud å skue, og du ellers står lovlig, kan du overnatte i «rullestua». Og se det! Det finnes også p-plasser kun for bobiler.

Hva er «camping»?

Så over til noe som ofte diskuteres blant bobilfolk hva «camping forbudt»-skilting angår. Er det «camping» å bare sove over i bobilen, for eksempel langs offentlig vei/ på offentlig sted? Ikke ta ut bord og stoler; ikke slå leir – bare sove over og dra videre på morgenkvisten.

Vel – saken er den at begrepet «camping» er temmelig ullent. I Friluftsloven, for eksempel, brukes ikke ordet «campe», men «telte» og «raste». Og i Statens vegvesen er ikke «camping» definert i regelverket som forvaltes. Det er som tidligere nevnt gjennom parkeringsregulerende skilting at muligheten til å overnatte på for eksempel parkeringsplasser begrenses. Bryter du reglene blir du potensielt bøtelagt, uavhengig av om campingstolene står ute eller ei. Men realiteten er at man som oftest kan sove over på en offentlig plass, i bil og bobil, så lenge man står lovlig.

Og argumentet om «hvile»? Man er pålagt å stanse hvis man er så trøtt at man kan utgjøre en trafikal risiko. Men når dette har vært undertegnedes vurdering, har løsningen mange ganger vært å ta en power nap. 15-30 minutter i senga, og man kan være klar for nye timer bak rattet.

Uansett tjener bobilturister egen sak ved å bruke folkeskikk og vise sunt bondevett. Det tjener ikke vår sak å overnatte der vi åpenbart ikke er velkomne. Personlig sover jeg i hvert fall best når jeg står på steder der jeg ikke utfordrer loven eller folks velvilje.

Les hva Miljødirektoratet skriver om Allemannsretten!

3 hendelser på “Hvor kan vi overnatte?”

  1. Språkrådet har definisjon av ordet camping:
    Uttale: kæmˊping
    Opphav: fra engelsk , av camp ‘slå leir’, jamfør campus
    Betydning og bruk
    (1) det å ligge i telt, campingvogn, bobil eller lignende (på campingplass)
    (2) ferieliv med telt, campingvogn, bobil eller lignende

    Gråsona her er om du brukar bilen til overnatting på jobb – ikkje om du set ut stolar eller bord.

  2. Stemmer det; derfor campingplasser lenge ble kalt leirplasser. Har aldri hørt at det spiller noen rolle om du er på jobb når du overnatter. Hvor står det?

    1. Så må man hugse på 150m grensen til bebyggelse. Mange, spesielt utlendinger, kjenner ikke til den regelen, eller later som om de ikke kjenner den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »
Skroll til toppen