Kalvehøgde (2208 moh.) og Rasletinden (2105 moh.)
Parkering | Fricamping Valdresflye |
Nivå | Krevende |
Distanse | 27 km |
Tid | 11 timer tur/retur inkl. pauser |
Total stigning | 1357 meter |
Tips | Lang tur, ganske enkelt terreng |
Kalvehøgdene i Jotunheimen er en langstrakt og vakker tinderygg der 2000-metere ligger på rekke og rad. En lang og nydelig dag i august 2015 plukket vi med oss toppene Austre Kalvehøgde (2178 moh), Vestre Kalvehøgde (2208 moh), Kalvehøgde Ø2 (2088 moh) og Midtre Kalvehøgde (2122 moh). Og på veien til disse rasket vi med oss Rasletinden (2105 moh).
Det høres jo voldsomt ut! Og turen er lang, og betegnes derfor som «krevende». Men dette er et relativt enkelt terreng å bevege skrottene i, og toppene er relativt lettkjøpte siden det er greit å ta seg fra den ene til den andre når du først er oppe. Det blir nesten litt sånn «nå må vi notere så mange topper som mulig før vi går ned igjen, for den lange veien opp hit gidder vi ikke gå en gang til».
Hva som er godkjent som en egen topp eller ikke, avhenger jo av den såkalte primærfaktoren – hvor mye et fjell hever seg i forhold til omgivelsene, eller hvor «selvstendig» et fjell er i forhold til omgivelsene. Hvor mange topper man får langs en tinderygg avhenger altså av hvilken primærfaktor som legges til grunn – hvor mye skal en gå ned før en går opp? Vel; dette er kanskje et litt på kanten-tema for 2000-metersnerder, så nok om det.
Toppene Munken og Mugna er for øvrig så nær av vi nesten kan ta på dem, men der var vi året før, og kan med beste samvittighet droppe dem. Det ville nok uansett ikke ha vært aktuelt å gå dit, siden vi ikke hadde planlagt å telte i fjellheimen.
Fricamping på Valdresflye
Men la oss spole tilbake til kvelden før, da vi ankom Valdresflye i den delintegrerte bobilen vi hadde i 2015. Fricampingplasser er aldri vanskelige å finne langs denne strekningen, og vi peilet oss inn på et sted der morgendagens planlagte tur naturlig kunne starte fra.
Vi visste det ville bli en lang dag, så batteriet på min daværende Garmin Fenix 3 var toppladet. Her var det mye som skulle logges (batteriet på Fenix 6 er mye bedre)! Dagstursekkene var også fulle – ekstra klær, mat, kaffe, nøtteblandinger, sjokolade etc. 27 kilometer er langt og gå, og fordrer flere pauser underveis.
Som Relive-kartet viser, var det også et godt stykke å gå før stigningen opp mot toppene begynte. Vi gikk forbi Fisketjerne og videre mot Rasletinden, og vel oppe i høyden var det bare å følge tinderyggen og plukke topper. På tilbakeveien valgte vi først en annen rute, før vi kom inn på gamle spor igjen, noe Relive-kartet også viser tydelig.
Å komme tilbake til bobilen etter en slik tur er noe helt spesielt. Mekke mat i sen ettermiddagssol, nyte et glass vin, laste ned og titte på bilder – la turen synke inn, og vite at den natta blir vi slått knock out av Ole Lukkøye.