I retning Toten og Gjøvik er veiene er tidvis smale og svingete, der vi reiser av gårde langs innsjøens vestre side. Evjua camping kjenner vi til fra før. Derfor nøyer vi oss med et kort besøk til en flott campingplass med ditto «båtrestaurant» ved Mjøsa.

Det hender at Skibladner legger til kai ved Evjua. Men denne dagen ligger den litt lenger sørover, ved Kapp Melkefabrikks brygge. Der er det familiedag og flust med folk, og den staselige hjuldamperen er åpen for omvisninger. Her ligger også Mjøsas Ark, som er en del av innsjøens eget museum, Mjøsmuseet.

Før vi drar dit må vi innom en annen plass ved Mjøsa, nemlig Panengen brygge i Totenvika. Ganske enkelt fordi appen park4night anbefaler den. Og på veien vi tar til og fra Kapp Melkefabrikk er det en annen god anledning til å stanse, nemlig Peder Balke-senteret. Balke var en berømt maler. Her finner du utstillinger, galleri, hage, butikk og lunsjkafé.

Ost i verdensklasse

En fordel med å ferdes rundt Mjøsa, er at avstandene er korte. Det er altså kurant å kjøre litt på kryss og tvers, om det passer. Og etter besøket på Kapp passer det oss å besøke et sted vi aldri har hørt om. Ikke før det ble nevnt av markedssjef Heidi Gran hos visitostnorge.no. Hun tipset oss nemlig om Snertingdal Ysteri i Snertingdal. Vi ankommer etter hvert en litt anonym bygning. En bygning vi neppe hadde lagt merke til, om vi ikke visste at den er målet. Én bil står parkert på forsiden. I bakhagen står en bobil. Stedet er nemlig vert hos Nortrip, så her kan du campe gratis.

På utsiden står det enkle bord og benker. Mens på innsiden – der blir vi stående å gape! Kort fortalt – ysteriet lager oster i verdensklasse, og kan blant annet skilte med sølv i oste-VM og gull i oste-NM. I to forskjellige og historisk forankrede flotte spisestuer med femtitallstapeter sitter det folk og nyter mat nærmest i sakral stillhet. De serveres av tidligere stortingsrepresentant Ketil Kjenseth. Han kaller seg selv «en urban bygdetulling».

Selv har undertegnede aldri likt ost. Bortsett fra klassisk brunost da. Så vi skygger skyndsomt unna når Kjenseth byr på smaksprøver, blant annet av den legendariske eksportartikkelen blåmuggosten Blå Viking. Men datteren min er med! Hun himler med øynene og er bent frem andektig når melkeprodukter møter smaksapparat. Heldigvis selger ysteriet mye annet spiselig også. Vi nyter en utmerket omelett ute i sola, og kjøper med oss ost, pølser, saft, egg, krydder og syltetøy. Hit skal vi tilbake!

Natt på Sveastranda

Vi er Nortrip-medlem, og normalt hadde vi jo sovet over ved ysteriet. Men når man er på reportasjetur må mest mulig testes. Så vi kjører ned til Mjøsa igjen, og sjekker inn på Sveastranda Camping. Der har vi stått før, men digre familievennlige campingplasser er normalt ikke hva vi oppsøker. Heldigvis tar gutta i resepsjonen hintet når vi ber om maksimal avstand til hoppeslott og andre støykilder. Og de lytter også til vårt ønske om en plass der vi lett kan komme ut på tur med bikkja. Så det blir et trivelig opphold på en ren og pen og veldrevet plass, med fine fasiliteter og svært så flotte fastligger-områder.

Gjøvik

Gjøvik er en by vi har passert et utall ganger, på vei nordover eller sørover. Men den er vel verdt å stanse i! I havnen ligger Gjøvik Bobilparkering fint til, bare en kort spasertur fra sentrum. Og det er en enda kortere spasertur til Gjøvik havn, som er hjemmehavn for Skibladner. Og jaggu har vi blitt stalket av hjuldamperen, for når vi rusler fra sentrum og ned i havnen ser vi at den har tatt turen fra Kapp og dit!

I Gjøvik velger vi å parkere på p-plassen til Gjøvik gård, som ligger omtrent midt i byen. P-plassen er romslig og rimelig, og et godt utgangspunkt for å se denne historiske gården og resten av sentrum, om det ikke skulle passe å ta inn på bobilparkeringen i havnen, eller gateparkere der. På Gjøvik gård er det omvisninger. Men ikke når vi er der, så vi nøyer oss med å rusle i parken/hagen, før vi tar sentrum og gågata i øyensyn.

Vi avslutter visitten i Gjøvik med å kjøre til friluftsmuseumet Eiktunet på «byens tak», med flott utsikt over Mjøsa. Vi simpelthen elsker å rusle rundt på slike steder med husmannstuer og småtjern. Og gjerne en kafé der man kan få en kopp kaffe og noe å bite i.