Vi hadde kommunisert på Facebook at vi var på vei mot Nordkapp, da en venn spurte om vi var klar over at Nordkapp IKKE er Norges og Europas nordligste punkt. Nei vel? Hvor er det da? Svaret er Knivskjellodden. Lenge en godt bevart hemmelighet, men i dag litt mer kjent. Såpass at vi langt i fra er alene når vi parkerer bybobilen på en stor og gratis p-plass ved E69, bare noen få kilometer før Nordkapp.

Og la gå – både Nordkapp og Knivskjellodden ligger på en øy – Magerøya. Så nordligste punkt på fastlands-Norge er ingen av dem (Kinnarodden har den æren). Og ja – Svalbard er også en del av kongeriket Norge, men denne øygruppen i Arktis tillater vi oss å se bort fra i denne sammenhengen. Det hjalp også på oppmerksomheten at Nordkapp kommune og Nordkapp og Omegn Turlag fikk satt opp en 2000-års varde på Knivskjellodden. Så var man da ikke i tvil om når målet var nådd!

Vi har ellers satt vanskelighetsgraden for denne leden til «Middels», men var litt i tvil om den burde settes til «Krevende». Dette fordi turen er lang – nesten 18 kilometer tur-retur. Og underlaget er til dels steinete, samt at den siste delen går på skrånende og tidvis glatt svaberg, der man skal passe litt på hvor man plasserer sålene.

Samtidig er dette en tur uten særlig stigning, og det høyst overkommelige av motbakker man møter kommer på returen. Fra p-plass til varden går det nemlig svakt nedover, såpass at vi nesten ikke merker det. Men på tilbaketuren blir høydeforskjellen naturlig nok mer merkbar, for da går vi mye av tiden i svak stigning, bruker litt mer tid og er mer slitne.

Sko deg godt

Vi pakker sekkene og går! I den grad vi er usikre på retningen, er det faktisk ved start. Flere varder er å se – hvilken er «vår»? Men snart har vi stukket ut kursen. Og deretter er leden merket med store varder, og av og til med en rød T. Terrenget er åpent, stien bred og enkel å følge, i hvert fall i klarvær.

Ett og annet sted er det myr som noen spede planker og klopper ikke klarer å demme opp for, så det hender vi går rundt. Stien er også steinete her og der, så heldigvis går vi i fjellstøvler med god støtte.

Ned til havet

Etter rundt halvannen times gange, går det brattere nedover, med blikket mot området der Barentshavet møter Norskehavet. Mot høyre har vi utsikt til det majestetiske Nordkapp-platået. Vel nede fortsetter vi rett frem, og kommer til den tidligere omtalte strekningen med svaberg.

Merkingen langs svabergene er dårligere, og man kan fort ende litt høyt oppe på bergene. Vi anbefaler å gå litt nærmere sjøkanten. Uansett – frem kommer man, og etter en stund ser vi varden der fremme, og der venter selvsagt en solid forankret og godt isolert kasse med den sedvanlige gjesteboka.

Vi går tilbake til vika før vi tar matpause. Men først nyter vi synet av Nordkapp-platået, der vi skal etterpå. Et sted med litt mer enn en varde og en solid kasse med gjestebok å by på.