Krossobanen – Ryes vei (886 moh)
Krossobanen – Ryes vei (886 moh)
| Parkering | Parkeringsanlegg Krossobanen |
| Nivå | Middels |
| Distanse | 3,7 km én vei |
| Total stigning | 470 meter |
| Tid | 1 time og 10 minutter opp |
| Tips | Kafé på toppen, ta taubanen ned |
Krossobanen er en kjent attraksjon i Rjukan. Gitt befolkningen der av Norsk Hydro, for at innbyggerne skulle få komme opp og møte sola. Rjukan er nemlig en av landets mest skyggefulle tettsteder, og flere måneder i året er sola gjemt bak høye fjellsider.
Krossobanen er også Nordens eldste og mest originale totausbane, bygget i 1928. Den består av en rød (Tyttebæret) og en blå (Blåbæret) vogn. Underveis opp eller ned kan man nyte en majestetisk utsikt over Rjukan og Gaustatoppen.
Krossobanen kalles også «porten til Hardangervidda», for vel oppe er man ved starten på vidda, og stier og sykkelveier er skiltet herfra. I tillegg finnes det en stor klatrepark på toppen, og – heldigvis – Gvepseborg kafé. Den skal vi ha glede av en varm dag i august 2022.
Vi parkerer avgiftsfritt på den store p-plassen til Krossobanen, nær Rjukan sentrum. Derfra starter også stien, eller grusvegen som det snarere er. Den består av 21 skarpe svinger, og oppover er det jevn stigning, mer eller mindre i sikksakk under Krossobanen.
Gvepseborg kafé
Så går vi da. Sving etter sving, alle nummererte. Det er varmt, men heldigvis er en bekk tilgjengelig et par ganger underveis, der hunden får tatt noen grådige svelg.
Mange av svingene har høye vegger i tre; helt sikkert som en beskyttelse for de som sykler ned, eller aker ned om vinteren. Noen strekninger har også et gjerde av samme årsak.
Så får vi en påminnelse om at vi går på historisk grunn. Oppover her, mot Hardangervidda, gikk nemlig sabotørene etter at de hadde sprengt tungtvannsanlegget på Vemork.
Så er vi fremme på toppen, ved Gvepseborg stasjon og kafé. Et hyggelig og ungt personale serverer god kaffe, smørbrød med laks og eggerøre og nydelige vafler, og i sola utendørs er livet godt. Man kan sitte inne, men i slikt vær benker alle seg ved bordene ute, og nyter en formidabel utsikt.
Taubanen ned
Ned igjen tar vi selvsagt taubanen. Vi må jo oppleve den, også! Vi går alene ombord i Tyttebæret, og fryder oss over høyde og utsikt hele veien nedover. Med fire meter pr. sekund glir vi i seksti graders helning, til vi møter Blåbæret halvveis, og videre nedover mot Krossobanens start, som vi når etter rundt fem minutter.
