Lårdalstigen. For en tur! Enkelte turer er jo «så der». Mange er veldig bra. Og noen få er uforglemmelige. Lårdalstigen er uten tvil i siste kategori! Vi startet på sett og vis kvelden før, etter å ha gått Dalen-Rui-Eidsborg. Fra Dalen kjørte vi opp mot Eidsborg stavkirke, og før vi kom så langt opp svingte vi inn til høyre på en smal grusvei, skiltet «Lårdalstigen».

Start fra p-plass

Et par hundre meter innover utvidet veien seg til en parkeringplass. Og her overnattet vi i bybobilen, slik at vi kunne komme av sted til riktig tid dagen etterpå. Det er nemlig slik at dette er en tur vanlige dødelige ikke går frem og tilbake samme dag. Returen skjer med kanalbåt fra Lårdal til Dalen. Og båten går jo til en viss tid, og da er det en udiskutabel fordel å være til stede på brygga.

Det var med forventning vi startet 8.30, allerede bak noen fjellvandrere som hadde dukket opp i biler. Men vi burde uansett ha god tid til å rekke båten. Fra før av hadde vi selvsagt lest litt om Lårdalstigen, og det meste hørtes greit nok ut. Det eneste vi var litt spente på, var et parti etter Heddebu-hytta. Der skulle det være bratt ned og bratt opp, og visstnok rene syreterskel-testen.

I starten på turen var det en del stigning; 300-350 meter, kanskje. Så var vi oppe i marsjhøyden på rundt 800 meter. Og det er derfra og et par timers tid fremover at Lårdagstigen er på sitt beste. Her beveget vi oss på fjellkanten over Telemarkskanalen / Bandak. Av og til med begrenset utsikt, ofte med panoramautsikt.

Kulturhistorie

Stier i Norge er ofte iblandet en dose sagn og kulturhistorie, og slik er det også på Lårdalstigen. Underveis kunne vi lese om husmannsplasser og jordbruk i «dei ville Lårdalsfjelli». Om de sagnomsuste steinformasjonene Risen og Gygri. Om Møyskrivrenna der en dødsdømt jente unngikk sin straff. Og om kapteinen som klatret opp Kapteinsrenna og dermed unngikk å bli erklært fredløs. Og mer til.

Den siste biten av Lårdalstigen regnes som nevnt som den hardeste. Men det finnes en plan B for den som vil unngå den kraftige opp- og nedstigningen etter Heddebu-hytta. Tydelig skilting viser hvor man som et alternativ kan gå ned til Støylsdalen og følge bilveien ned mot Lårdal.

Vi fortsatte til hytta, skrev oss inn, og gikk videre. Og ja, det ble bratt nedover mot Bandak. Og så bratt oppover. Litt tungt, og et par ganger greit med et tau å holde i. Men ikke verre enn at vi faktisk var usikre på om det virkelig var dette partiet noen «advarte» mot. Det er altså ingen grunn til å unngå denne delen om du er i grei form! Etter denne etappen passerte vi et høydedrag. Deretter dukket Lårdal opp under oss. Målet! Vi hadde godt med tid, tok en kaffepause og ruslet deretter ned til veien, som vi fulgte ned til brygga.

Bryggeområdet var stort og velstelt, med sjøhus, planter, benker og friskt vann i kran. Men flere – blant dem oss – ble overrasket og litt skuffet over at det ikke ble solgt noe som helst her.

Kanalbåt fra Lårdal

Vi hadde nok trodd at det var en form for servering på brygga – kaffe, brus, is o.s.v. – men det var det ikke. Så spar gjerne litt kaffe og mat til ventetiden på kanalbåten. Eller – og det var kanskje poenget – kjøp slikt ombord i kanalbåten!

Tilbake i Dalen

Så tøffet vi tilbake til Dalen, nå med fjellet vi gikk langs ruvende over oss. Tilbake på brygga i Dalen ble det lang taxi-kø, siden kun to drosjer var på plass. Noen skulle inn til sentrum, andre skulle hente biler ved turens start, der også vår bybobil sto. Vi havnet bak i køen, gikk lei av å vente, og begynte å gå oppover svingene mot Eidsborg stavkirke.

Halvveis oppe stanset en bil på vei ned. Det var en hyggelig australier, nå bosatt i Kongsberg, som satt bak rattet. Vi hadde møtt ham og familien et par ganger underveis, og småpratet litt. Nå tilbød ham oss skyss opp igjen. Selv bodde de på Buøy camping nede i Dalen, og familien slappet av og ventet nede på brygga. Vi takket ja til den hyggelige gesten. Det ble en finfin avslutning på en relativt lang men fantastisk fin tur vi anbefaler til alle som er i bra fysisk form og ikke lider av nevneverdig høydeskrekk.