Etter oppholdet i Gjøvik-regionen retter vi panseret nordover, mot Lillehammer. Byen er ikke minst kjent for sine OL-anlegg, og det største og mest imponerende – Lysgårdsbakkene – ser vi lenge før vi ankommer byen, som også er inngangsportal til familievennlige steder som Hunderfossen Eventyrpark og Lilleputthammer, og for den saks skyld til selve Gudbrandsdalen. Hoppbakkene tiltrekker seg bobiler i fleng. De står parkert i etasjer, betaler for seg, og mange står over natta.

Vi skal ikke begi oss inn på drøftinger om hvem av Mjøs-byene som er mest turistvennlig, men bare fastslå at vi opplever Lillehammers gågate – offisielt kalt Storgata – å være i en egen klasse hva gågater rundt Mjøsa angår. Den er lang så det holder, og preges hele veien av uterestauranter, kafeer, butikker og et myldrende liv. Vi parkerer bybobilen lovlig og enkelt ved Lillehammer kirke (som har egen parkering for den som skal besøke selve kirken), og rusler opp til gågata på en ti minutters tid. Starter i den ene enden, og nyter god service og nydelige burgere i den andre enden, på Heim gastopub.

Maihaugen

Er man i Lillehammer er det jo særlig ett sted som må besøkes, og det er Maihaugen. Tidligere kalt De Sandvigske Samlinger, fordi det var Anders Sandvig som startet med å samle sammen remediene til det som i dag er Norges største friluftsmuseum. Som seg hør og bør er det opprettet en egen parkering for bobiler nær inngangen til Maihaugen – betal via en automat eller Easypark-appen.

Vel inne i området er det bare å legge storøyd i vei. Her ruver Garmo stavkirke, her det det kulturhistoriske utstillinger av bygninger og gårdsliv fra 1700- og 1800-tallet, samt det Maihaugen kaller «Bygda», med bygninger fra tidlig 1900-tall. Omvisere er med på å levendegjøre opplevelsen, og vi møter blant annet en «budeie» som forteller om livet i Andersstua bygget i 1777, samt et par «bondekjerringer» som koker såpe på gamlemåten, og forteller oss om hvordan de går frem. Hyggelige spisesteder finnes det flere av inne på dette friluftsmuseumet. Bare en liten bønn til stiftelsen – husk at det er noe som heter matintoleranse og -allergi. For de som lider av dette finnes det knapt noe å spise på Maihaugen, og det var veldig overraskende. I Lillehammers gågate var det bedre stelt.

Lillehammer Camping

Vi velger å overnatte på Lillehammer Camping. Sist vi var der, for noen år tilbake, pøsregnet det. Nå skinner sola, og vi vet nøyaktig hvor vi vil stå – helt i enden, nærmest senteret. Der er det relativt fredelig, og vi er kjapt ute på stien som går ved vannkanten langs campingplassen og videre mot Strandtorget kjøpesenter. Denne campingplassen har ikke samme standard som Sveastranda, hverken hva fasiliteter eller bobilplasser angår. Det betyr ikke at plassen er dårlig! Og vi har et like trivelig opphold der, før vi skal kjøre sørover igjen, og starte på østsiden av Mjøsa. Den rette sida? Vi får se…