Parkering	Utvollane p-plass
Nivå	Lett
Distanse	3 km opp
Total stigning	235 meter
Tid	1 time opp
Tips	Toalett ved start

Madonnastien i Sigdal kommune er en av landets mest populære turruter. Stien, som ender ved statuen «Madonna med barnet», og som seg hør og bør en varde med DNT-merket postkasse, er for en stor del steinsatt av sherpaer. Og er en fryd å gå!

Natten før turen tilbringes på Strandefjorden bobilcamp; en flott plass ved innsjøen Soneren, med utsikt til selveste Andersnatten. Dessuten ikke langt fra Theodor Kittilsens kunstnerhjem Lauvlia, og for øvrig strategisk plassert i forhold til flere turruter i Sigdal. Morgenen etter bryter vi leir, og setter kurs nordover mot tettstedet Eggedal.

Vi kjører gjennom sentrum, og svinger til venstre straks etter, ved skiltet «Madonnaen ved Trillemarka». Etter et lite stykke med asfalt og en ny veideling, blir det grus under hjulene, bomvei og betaling av hundre kroner til youpark.no. Underveis sperrer vi opp øynene. Jøss, en borg? Det viser seg å være Nastadborgen. Så er vi snart fremme ved Utvollane p-plass – den første av to p-plasser som er utgangspunkt for Madonnastien.

P-plassen er stor! Og nå – klokken 11.00 en fin søndag i september – er det masse ledig kapasitet her. Bobiler er henvist til den ene siden. Det er videre skiltet «No Camping» på Utvollane p-plass. Grunneier forklarer oss at det i perioder er stort press her, og at dette skal være et tilbud for turgåere, og ikke en plass for lange opphold og overnattinger. Men grunneier lar det også skinne gjennom at det ikke er kontroller her, så en diskret overnatting før en tidlig tur opp til Madonnaen med barnet får neppe konsekvenser. Poenget til grunneier ser vi når vi returnerer til startpunktet etter å ha vært oppe ved Madonnaen med barnet. Ikke én eneste ledig p-plass lenger!

Vi parkerer, og legger i vei forbi infotavlen og toalettet. Madonnastien kan også gås som en rundtur, og vi velger å starte mot venstre, der sherpatrappene begynner nesten umiddelbart. Stien mot høyre er en bred grussti tilpasset bevegelseshemmede, og den varer et godt stykke, bort til neste p-plass.

Sherpa-sti

Etter få meter kommer vi til den første sherpa-trappa. Og stien opp til Madonnaen med barnet er preppet så det holder med trapper og heller av skifer. Det er flott, og det er lettgått!

Skiferen avløses av og til av hardtrampet jord. Stigningen er aldri veldig pulskrevende for en person i normalt god form, og utsikten er flott til alle kanter når vi kommer litt opp i høyden. Etter en halvtime er det slutt på stigningen, og vi fortsetter i lett kupert terreng. Madonnastien er blåmerket, men disse er få og svake, så vardene er enklere å forholde seg til. Uansett er stien så tydelig at det knapt er mulig å rote seg bort. Det er også flere vanningshull underveis, så hunden får lepjet i seg hva den trenger.

Statue, kaffe og brødskiver

Så ser vi målet et stykke unna. Skimter statuen. Den ble satt opp i 2009, og fjellet den står på skal ikke glemmes – det heter Bjønneskortenatten. Allerede da var dette en populær tur, men terskelen for å gå opp ble betydelig senket etter at nepalske arbeidsjern steinsatte stien i 2016. Populariteten har økt, og i 2018 ble Madonnastien kåret til Norges mest populære turrute.

Så er vi fremme, etter temmelig nøyaktig én time. Og da har vi fotografert og kost oss underveis. Statuen er laget av billedhogger Turid Angell Eng, og er satt opp etter ønske av Anne Margrethe Bugge, som ga eiendommen i Trillemarka bort til kommunen i 1989. En varde med postkasse og gjestebok står ved siden av, og to store boards konkretiserer den formidable utsikten. Rundt om er det flust med fine rasteplasser, og vi får oss en herlig halvtime i sola, med kaffe på termos og velsmakende brødskiver.

Enkel nedtur

Vi velger å ta en annen tur ned. Også den er belagt med skiferstein, men etter at nedstigningen er unnagjort blir det hard og fin grussti fra p-plass nummer to til vår egen p-plass. Vi anbefaler dette valget, for turen ned er ikke bare lett, den er også like flott som turen opp.

Tilbake til bybobilen bruker vi ikke mer enn 45 minutter. Og som tidligere nevnt; drøye to timer etter at vi forlot en nesten tom p-plass er den smekkfull! Sånn er det gjerne. Skal en sikre seg et godt utgangspunkt for populære turer en solfylt helgedag, gjelder det å ikke drøye frokosten for lenge.

Historien om Madonna-statuen kan du lese her!