Etter oppholdet på Helgøya kjører vi tilbake over brua, og setter kursen mot Brumunddal og Mjøsparken. Et stort parkeringsanlegg gjør akkurat det til en lek. Særlig hvis du parkerer på P5, som er spesielt tilrettelagt for bobiler, og faktisk også tilbyr tømming. Vi med vår bybobil smelter inn sammen med personbilene på P1. Derfra er det bare å spasere rett inn i parken som er Brumunddals stolthet.

Mjøsparken er hva du gjør den til. Her er det utallige muligheter for lek og moro, inkludert skateboard- og minigolfbane. Her er det sandstrand. Og her er det Skibladner-brygge. Her er det også hengekøyer og overdimensjonerte solsenger i tre. Siden vi er godt over alderen for den typen sprell, nøyer vi oss med å rusle rundt og se.

Snart kommer vi til Pumpehusplassen og uteserveringen «Bolstad ved Mjøsa». Der benker vi oss ved et bord og spiser is fra Bolstad – et navn som der og da ikke sier oss noe. Men det skal endre seg senere på dagen. Etterpå bare chiller vi, som ungdommen sier. Og for den som bare vil slappe av og la humla suse, finnes det gode muligheter i Mjøsparken.

Bolstad restaurant

Bolstad, ja! Hvor har vi nå hørt det navnet før? Magen rumler, og vi må ha noe å spise. Igjen skylder vi Heidi Gran – hun som tipset oss om Snertingdal Ysteri – en takk. For hun har også tipset oss om Bolstad Restaurant, som ligger like ved E6 på Rudshøgda. Og like ved Prøysenhuset, som vi skal besøke etterpå. Den synes godt, restauranten. Men det er litt ukoselig rundt bygningen. Kanskje gjør det at en del bare kjører forbi? Synd, i så fall. For kontrasten til hva som møter oss inne er stor. Der er interiøret imponerende storslått!

Siden vi har hunden vår med, setter vi oss ute. Ikke noe galt med det. Men avskjermingen mot trafikken kunne vært bedre, og det må da være relativt enkelt å få til? Restauranten fortjener i hvert fall masse kunder! Vi er de eneste når vi ankommer, og fordelen med det er at ventetiden er tilnærmet lik null.

Vi bestiller tynnbrødpizza med spekeskinke, og den er utrolig god! Oppskriften på tynnbrødet får vi derimot ikke – det er en forretningshemmelighet, forteller den blide servitøren. Restauranten lager også egne småkaker og sjokolader. I et øyeblikks svakhet tar vi også med oss noe av det. Og ja – det er Bolstad Restaurant som har produsert Bolstad-isen vi spiste i Mjøsparken, på «Bolstad ved Mjøsa».

Prøysenhuset

Etter å ha takket for god mat og ditto service kjører vi et par-tre steinkast videre, og parkerer ved Prøysenhuset. Visesangeren, forfatteren og radiomannen Alf Prøysen trenger ingen nærmere introduksjon for oss over femti. Han skrev også romanen «Trost i taklampa». Faktisk hans eneste roman. Og den ble en enorm suksess som også ble teaterstykke, musikal og film. Og beklager svensker – «Teskedsgumman» er ikke svensk, slik dere tror. Prøysen skapte originalen «Teskjekjerringa». Og ikke å forglemme «Snekker Andersen og julenissen». Mange litt oppe i årene husker sikkert også Prøysen som den husløse gatesangeren Romeo Clive, som sammen med Anne-Cath. Vestlys Kanutten bergtok oss unger på sekstitallets barne-TV på NRK.

Prøysenhuset er langt mer enn det Snøhetta-designede futuristiske hovedbygget, som egentlig er det siste man kommer til når huset besøkes. Før man kommer så langt dukker Prøysenstuggua opp. Til denne husmannsplassen flyttet Alf Prøysens foreldre i 1914. Og her ble Prøysen selv (som først het Alf Olafsen, etter sin far Olaf Andreassen, og tok navnet Prøysen først i 1938) født samme år. Dramatisk nok var stuggua noe av det siste han så. Under en filminnspilling med NRK her, høsten 1979, ble han alvorlig syk og døde.

Prøysenhuset inneholder en museumsbutikk, utstillinger og kafe Julie. Og så kan man bli med på en omvisning i Prøysenstua, og titte innom stua til snekker Andersen. Ute igjen avslutter vi besøket med en snarlig visitt innom Mikkelikski-skogen og Sirkus Mikkelikski for å se etter Bolla Pinnsvin. Men han har stukket av. Og snart gjør vi det samme…