
Øyhopping i Bohuslän
VERDT ET BESØK FORDI: øyhopping i Bohuslän byr på «öppna landskap», sjarmerende havnebyer og mange spennende øyer. Regionen har svært mange trivelige og populære campingplasser og bobilplasser.
Smögen
Smögen er vel mest kjent for de fleste. En skikkelig ferieperle med fin bobilplass. Umiddelbart etter Smögenbroen svinger vi mot høyre, og stanser på bobilparkeringen Ställplats Smögen. Der er det landstrøm, tømming av gråvann og kjemisk, samt drikkevann. Dusj og toalett er det ikke der, men derimot bare et steinkast til en velassortert matbutikk. Og så er det bademuligheter her, samt vei/sti rett ut i åpent kystlandskap.


Med sykkelen som egnet transportmiddel starter vi utforskningen av denne idylliske fiskeri- og ferieøya. Og hovedmålet er Smögenbryggan, som er en av Sveriges mest kjente brygger. Der trasker vi rundt på betong og hele 640 meter behagelig treverk, og konstaterer at bare en snau kilometer fra bobilplassen finnes det et utall butikker, kafeer, fiskeboder, barer og restauranter. Fra bryggen kan man også ta en av de såkalte Zitabåtene over til Kungshamn, eller til Hållö fyr.

I den ene enden av brygga ligger Ängebacken, med en oppsiktsvekkende samling idylliske og fargerike rorbuer som nok er hyppig fotografert. En sti fører dit og videre utover i åpent landskap med klippebad og stupetårn. Andre stier fører opp i høyden, så om man vil bytte ut en benk ved brygga med en benk i åpent landskap, kan man for eksempel ta utgangspunkt i bobilplassen, eller kjøre til badeplassen Vallevik, og starte turer derfra. Vi for vår del syklet til Badhusparken og Makrillvikens vandrerhjem nordøst på øya, gikk opp i høyden og fikk et perfekt overblikk over Smögen og omegn.


Bohus-Malmön
På Tullboden – en kort kjøretur fra Smögen i Bohuslän – er det gratis kabelferge-skyss over til en annen øy: Bohus-Malmön. Øyas antatt største attraksjon sommerstid er tvillingstranden (se bildet) Pärlane strand. Og planlegger man besøket for det, kan konserter oppleves på utendørsarenaen og steinbruddet Stallebrottet.



Vår beste opplevelse på øya var utvilsomt da vi oppdaget en potensiell fricampingplass ved sjøen, og tok en «fika-pause» ved et bord med stoler som var satt opp ved vandringsleden Soteleden-Kuststigen. Vi drøset litt med glade svensker som kom forbi, underveis mot dagens mål. Og vil man ha mat servert, kan man benke seg på Malmöns brygga
Gullholmen
Et stykke sør for Smögen og Bohus-Malmön ligger Gullholmen. Springbrettet dit er Tuvesvik fergeanlegg på Orust. Der finnes det en stor p-plass dedikert bobiler, og der sover vi over til neste morgen, rusler ned til kaia og løser billett til båten til bilfrie Gullholmen, bare noen fiskesprett-kast unna.


Snart går vi i land på en av de to bryggene personfergen benytter på øya, og trasker på asfaltert sti bort til knutepunktet og matbutikken Tempo, sentralt plassert på hovedbrygga. Derfra fortsetter vi på trivelige stier gjennom en kompakt trehusbebyggelse med små sjarmerende hager. Gullholmen er – som så mange andre øyer i Bohuslän – et gammelt fiskevær transformert til et ferieparadis. Under hundre er fastboende, og langt de fleste hus er sommerhus. Billige er de ikke – en fastboende kunne fortelle oss om priser på 20-30 millioner kroner for enkle hus med kai og sjøhus.
Vi liker å strekke på bena når vi er på tur, og Gullholmens nære nabo Hermanö – bare en liten bro unna – byr på flotte muligheter. Seks kilometer lange Hermanö er også et naturreservat, med flere merkede stier. Vi tok en tur som førte oss over klipper og forbi viker, og avsluttet på en merket lettgått sti, tilrettelagt for barnevogner og rullestoler.


Käringön
Etter å ha tilbrakt noen timer på Gullholmen, går vi ombord i samme båt igjen, og blir med en halvtimes tur videre til Käringön. Idyllisk og kompakt, og bilfri selvsagt. Med 280 hus som nesten alle er bygget før 1920. «Sentrum» er på Skeppersholme, der vi stiger i land. Innenfor ikke mange meter finnes matbutikk, flere restauranter, apotek, postkontor, gatekjøkken, fiskebutikk, vandrerhjem og lokaler tilknyttet Sjøredningstjenesten.



Navnet har forresten ingenting med «kjerring» å gjøre, men man passerer faktisk ei røslig kjerring ved innseilingen. Hun fungerer visstnok ikke bare som iøynefallende velkomstpynt, men også som sjømerke. Vi vandrer rundt på øya, og noterer oss at husene og eiendommene her er betydelig større enn på Gullholmen. Det er luftigere og romsligere, særlig på én del av øya. Til og med en dam med karpefisker snubler vi over!
Vi rusler utover klippelandskapet, i åpent terreng, og finner hva vi leter etter: de berømte badehusene! Ett for kvinner, ett for menn, ett for familier og et område for nakenbading. Nakenbading er uansett det vanlige der det bades atskilt, kunne noen mannfolk i badehuset «Tvåan» (bygget i 1890) fortelle. Tilbake i gjestehavnen ved Skeppersholme nyter vi burger og is, før vi forlater Käringön og tar båten tilbake til Tuvesvik og bybobilen. Mette av mat og gode inntrykk.


Marstrand
Ganske så langt sør i Bohuslän i Sverige finner vi øyene Koön og Marstrand. Den første er springbrett for den siste. Vi parkerer bybobilen på en grei bobilparkering ved navn Mjölekilen, før vi sykler inn til kaia der den lille kabelferga skal ta oss over til det bilfrie tettstedet.



Øya er historisk grunn. Tettstedet ble etter sigende grunnlagt av norskekongen Håkon Håkonsson på 1200-tallet, men ble svenskt fra og med 1658. I dag preges Marstrand av Carlstens festning, en rekke praktfulle fargerike trehus og den lange kaia. I tillegg står et staselig rådhus der – Bohusläns eldste murbygg, påbegynt i 1647. I området bak festningen er det fine stier for den som vil gå eller sykle en tur. Og det finnes en sti som følger vannkanten rundt øya.


















Vi er nye campere men gamle båtfolk i Bohuslän. Vi ser to ting. Med båt er det mulig å ligge ute i skjæra uten å måtte betale for overnatting. Med bobil/camper er det tilsvarende ikke mulig. Vi ser skilt der vi vil få politiet på fanget om vi ikke overnatter på relativt dyre campingplasser. De stedene som var av det rimelige slaget var plasser preget av anleggsvirksomhet og utrivsel. Drar gjerne til Bohuslän med båt, men med bil blir det på gjennomreise. Bohusläns indre landskap derimot var av et annet slag.
Hei; har aldri opplevd Bohuslän med båt, men synes det er uproblematisk å reise langs kysten med bybobil. Og det er kysten vi liker klart best av Bohuslän – så der har vi forskjellige erfaringer og oppfatninger. De store campingplassene skygger vi primært unna (lå noen ganger på Daftö mens datteren var barn), men vi finner lett greie bobilplasser. Ved de klassiske turiststedene, som i høysesongene har et enormt trykk med besøkende i båt og bobil, er det nok regulert så det holder, også for å gjøre fricamping vanskelig. Det finnes ellers en privat Fb-gruppe som tipser om fricamping i Bohuslän.