Sabotørstien starter ved Rjukan Fjellstue, men slutter ved Vemork Industriarbeidermuseum. Og tro oss – det finnes en stor p-plass ved fjellstua, men du ønsker ikke å gå tilbake til bobilen. For her snakker vi om flere kilometer sikksakk-asfalt i bratt stigende terreng med biler susende rundt ørene.

Løsningen vare enkel for oss. Vi lot bybobilen stå på Rjukan bobilplass, der vi uansett hadde etablert oss. Så ruslet vi inn til Rjukan Torg (tok ca. 15 minutter) og tok 209-bussen til Rjukan Fjellstue. Fra før av hadde vi kjøpt billetter til Vemork Industriarbeidermuseum/Tungtvannskjelleren, noe som etter vandring og museumsbesøk ga oss tilgang til gratis buss-skyss fra Vemork til Rjukan. Perfekt!

Et stykke til start

Bussen til Rjukan Fjellstue tar cirka. 20 minutter. Vi hopper av, og rusler ned til veien som går opp til fjellstua. Derfra fortsetter vi videre på en grusvei, som vi følger i rundt to kilometer. Og det er først da – etter cirka en halvtime – vi kommer til starten på selve Sabotørstien.

Krigshistorie

Hvordan det var å gå denne ruta en snørik dag i februar 1943, med sprenging av tungtvannsfabrikken som mål, og med dårlige utsikter til å slippe levende fra det, er selvsagt umulig å forstå en godværsdag åtti år senere. Men «Operasjon Gunnerside», som aksjonen var døpt, er kanskje vår mest berømte sabotasjeaksjon fra krigen, og har medført bøker, spillefilmer og TV-serier.

Les mer om tungtvannsaksjonen!

For oss er dette en lettgått og tydelig merket sti, særlig etter at vi dagen før smakte langt mer på melkesyra da vi gikk ruta Solspeilet-Gvepseborg. Lenge er stien også en del av turen «Kjerringsveiven» – en fjelltur bare for damer. Men etter cirka 3,8 km skiller stiene lag, for kjerringene skal til Gvepseborg og kaféen der, mens vi skal til Vemork (og kaféen der).

Etter å ha gått en times tid, begynner stien å gå nedover, i retning Vemork. En og annen plakat om Operasjon Gunnerside er satt opp, men det er først når man er fremme ved målet at historien kan gås opp skikkelig. Stien er av hardtrampa jord, ispedd litt myr av og til, smal noen ganger og i perioder bred med trerøtter og større steiner. Vi har valgt fjellstøvler, og intet galt med det, men slik forholdene er denne dagen hadde det også gått greit med lettere fjellsko. Bekker dukker opp her og der, så hunden vår får kjølt seg bra ned underveis denne varme dagen.

Ned til Vemork

Etter en tid dukker Vemork opp langt der nede. Målet! Vi fortsetter nedover, og passerer blant annet en forvridd metalldel med påskriften «16. nov. 43». Vi antar den har sammenheng med de alliertes mislykkede bombing av Vemork denne dagen. Produksjonen av tungtvann hadde nemlig kommet i gang igjen etter Operasjon Gunnerside.

Lenger nede går stien over i noe vi antar er såkalte sherpa-trapper som går opp til en fint utkikkspunkt over Vemork. Deretter fortsetter de flotte steintrappene ned til hovedveien.

Nede ved hovedveien er det ikke satt opp skilt, men vi går nedover, og fortsetter rundt første sving. Der er det en liten p-plass / stopp-plass, og der dukker Sabotørstien-skiltet opp igjen. Vi gjør som skiltet sier, og går nedover i skogen.

Dette er for en short-cut å regne, og snart er vi ute på hovedveien igjen, nær nedkjøringen til Vemork. Vi går ned til p-plassen der ingen privatbiler får stå på dagtid i høysesongen, fortsetter over broen og går opp til Norsk Industriarbeidermuseum og Tungtvannskjelleren. Etter å ha besøkt disse, går vi tilbake til p-plassen og tar en gratisbuss ned til Rjukan.