Parkering	Ved idrettsanlegg (skiltet)
Nivå	Middels
Distanse	3,6 km én vei
Total stigning	452 meter
Tid	1 time og 15 min. opp
Tips	Bademuligheter underveis, utedass på toppen.

Skuggenatten er et kjent fjell beliggende i sørenden av innsjøen Nisser i Treungen, i det sørlige Telemark. Det er meldt svært varmt vær, så vi bestemmer oss for å starte turen tidlig.

Men hvor skal vi parkere? På ut.no står det at man skal parkere ved en bensinstasjon nær startpunktet. Og de har en stor grusplass til disposisjon. Men der henviser de oss videre, til en brannstasjon et par hundre meter lenger ned i veien. Og der er det en stor og tom grusplass. Men det står da utrykningskjøretøy i bygningen? Vi velger bensinstasjonen. Når vi kommer ned igjen står det mange biler ved brannstasjonen, men en telefon til næringssjef Styrk Fjærtoft i Nissedal kommune oppklarer saken.

Hva bensinstasjonseierne sier, er jo deres sak – men Fjærtoft er overrasket over at folk parkerer foran brannstasjonen. Han anbefaler absolutt å parkere ved det lokale idrettsanlegget, som ligger i samme vei, og ganske nær, bensinstasjonen og brannstasjonen. Så vet vi det!

Flat start mot svaberg

Vi kommer oss av sted mot Skuggenatten på en sti som er merket med blått på trær, stein og små varder, under en stigende og stadig varmere sol. Store deler av tiden ser vi jo også den høye masten på toppen. Turen starter flatt; et kvarters innmarsj langs ei lysløype mot det som så blir en jevn stigning mot toppen. Det første som møter oss deretter er svaberg, der tørt vær og godt grep i fjellskoene (vi velger sko og ikke støvler) er kjekt å ha. Her er det relativt bratt, så det passer fint at lårene er en smule oppvarmet.

Deretter fortsetter turen oppover, tidvis i tynn furuskog. En og annen gang dukker det opp korte brattheng, men der er det som regel satt opp tau å holde seg i. Et annet sted ser vi rep, som vi antar er satt opp som beskyttelse for randonee-kjørere vinterstid. Uansett – i tørt vær med godt feste føler vi selv ikke behov for å ha noe å holde oss i.

Fantastisk utsikt

Stigningen videre mot Skuggenatten er for det meste jevn, fortsatt vekselvis i glissen furuskog og på berg. Den største utfordringen for oss er varmen. Heldigvis for hunden finnes det en og annen liten kulp å kjøle seg ned i. I en liten time går vi langs kanten av fjellet, i vestlig retning, før vi dreier nordover, direkte mot toppen. Vi møter skilt som «teller ned» mot toppen – 1 kilometer, 500 meter, 250 meter. Et sted får vi hjelp av en trapp. Mot slutten går det litt nedover før en siste kneik opp mot målet.

Så er vi på toppen! Etter en time og ett kvarter. Mange bruker åpenbart litt lenger tid; ta gjerne høyde for det (halvannen time og litt mer er vanlig ser vi på en del andre blogger). Vel fremme er det orden i sysakene. En liten hytte, den sedvanlige postkassen med gjestebok, selvsagt. Samt en «ren og pen» utedass, kalt «Skuggedassen».

Forfriskende bad

Topo GPS-appen vi bruker flittig på turer, har vist oss at det finnes et tjern nær Skuggenatten, ikke langt fra stien (på vei nedover, gå til venstre cirka ved skiltet som viser 500-meter igjen til toppen). Nå er temperaturen rundt tretti pluss, og vi føler et sterkt behov for å kjøle oss ned før resten av returen. Ingen dårlig idé! På den ene siden av det vesle vannet er det gjørmete grunn, men på motsatt side er det hard steingrunn og knallfine forhold for et bad. Vi er ikke vonde å be!