Parkering	Romslig p-plass ved Reinheimen-skilt
Nivå	Middels
Distanse	3 km én vei
Total stigning	476 meter
Tid	1 time og 10 minutter opp
Tips	Toalett og infotavle ved start

Skal vi fra heimen i Nittedal til Møre og Romsdal, kjører vi gjerne oppover Gudbrandsdalen til Otta, der vi svinger vestover i retning Vågåmo. Derfra velger vi oss mer enn gjerne den 32 kilometer lange bomveien Slådalsvegen til Lesja – ikke minst fordi denne fjellovergangen på grus byr på så mange fine muligheter for fricamping. Her er det fornuftig å være lett på gasspedalen, for dette er beiteområde. Regn med å møte sauer i veikanten eller, for den saks skyld, midt i veien.

Bomvei med topptur

Vi sjekker ofte om det byr seg muligheter for en fottur som ikke kommer i veien for dagens reisemål – at også såkalte transportetapper kan romme en kort vandring eller sågar en liten topptur. Som for eksempel Bolnatind og Bauta Lifjell. Og som for eksempel toppturen til Grønhøi, som vi impulsivt gikk morgenen etter fricampingen i 2021. Slådalsvegen er nemlig også en potensiell inngangsport til de østlige deler av Reinheimen nasjonalpark.

Egentlig skulle vi bare strekke på bena, før vi dro videre mot Lesja og Møre og Romsdal. Men fjellet ikke bare legger seg; det lokker også. Og en heftig vind til tross – bikkja og jeg ga oss ikke før hårsveisen sto til alle kanter attmed varden på toppen. Turen foregikk dels på stier og dels bare med snute og nese rettet mot toppen i et åpent lende der Grønhøi var lett å peile seg opp på. Vel nede igjen, var det knapt gått et par timer. En frisk start på en dag med flere timers kjøring.