Parkering	P-plass (betaling) i Nant Peris, buss til Pen Y Pass.
Nivå	Krevende
Distanse	5,5 km opp – 6,7 km ned
Total stigning	740 meter
Tid	Drøye to timer opp
Tips	Toalett ved start/mål, bekker og vann underveis.

Flere ruter går opp til Wales høyeste topp, Snowdon. Vanskelighetsgraden varierer, men stigningen er der jo, og lengden med. Derfor har vi gradert Snowdon som «krevende», men den er på mange måter likevel «middels», fordi stiene er så fine og behagelige å gå på.

Vi valgte oss ruta Pyg Track, fordi vi fikk den anbefalt av en turvant brite vi kom i prat med i England. Turstart for den og et par andre ruter er på Pen Y Pass, som kort sagt er en p-plass med fasiliteter som toaletter og kafé. Disse p-plassene selges på sesongbasis, og du kan være rimelig sikker på at det ikke er en eneste ledig plass å oppdrive. Løsningen er å langtidsparkere i det lille tettstedet Nant Peris, som ligger et kvarters busstur unna. Derfra tas buss opp til Pen Y Pass, og så kan man legge i vei mot Snowdon. Natta tok vi på enkle og sjarmerende Ty Isaf camping i Nant Peris.

Jevn stigning

Vi finner vår rute, og legger i vei på en tydelig og godt markert sti, ofte på steinbelagt underlag og steintrapper. Ikke for at det er mulig å gå feil her; det er en jevn strøm av mennesker på vei oppover denne fine augustdagen. Vi starter på drøye 300 meter og skal opp til 1080 meter, så vi vet jo at det er en betydelig stigning, men i og med at den er så jevn, og på så lettgått sti, føles det ikke spesielt anstrengende å ta seg oppover. Etter hvert får vi en del høydemeter og kan se ned på innsjøen Llyn Llydaw og en annen rute – den vi skal ta tilbake.

Midtveis på turen flater det litt ut, før det blir litt brattere igjen. Hele tiden har vi Snowdon mot venstre, og når vi nærmer oss ser vi kolonnen av turgåere som nærmer seg toppen. her og der dukker det opp bekker, så hunden vår klarer seg med det naturen tilbyr.

Minitog og kø

Etter en time og tre kvarter er vi oppe ved bautaen der stien mot Snowdon dreier hardt mot venstre. Fra høyre dukker det opp en overraskelse. Et dampdrevet minitog! Det viser seg at det er Snowdown Mountan Railway – en togforbindelse mellom Snowdon og Llanberis, som ligger nær Nant Peris. Det forklarer jo delvis mengden av mennesker vi skal møte på toppen!

Og mengden av besøkende medfører et fenomen vi aldri tidligere har sett – kø for å komme til toppvarden! Først forstår vi rett og slett ikke det vi ser, og vi er nær på å bli køsnikere. Så skjønner vi at det er kø opp til varden, så vil vi komme helt opp (og det må man jo) så er det bare å stille seg opp bakerst. Til tross for at folk er kvikke – de fleste gir mobilen til nestemann i køa og lar denne ta bilde – så må vi vente i 35 minutter før det er bår tur. Senere hører vi at køa på Snowdon ofte er på over en time.

Ny sti ned

På toppen er det – i tillegg til togstasjon (!) – et servicebygg med kafé, suvenirer og toaletter. Utsikten denne fine dagen er det ingenting å si på – vi kan etter sigende se både England, Skottland og Wales herfra. Den 232 kilometer lange siktlinjen mellom Snowdon og Merrick i det sørlige Skottland skal være Storbritannias lengste.

Ned igjen tar vi først samme vei, men etter en stund skifter vi sti. På Miners Track går vi småbratt ned til tidligere nevnte innsjø Llyn Llydaw; en brite vi snakket med mente den delen ville være vanskelig for en hund, men ærlig talt var dette «a walk in the park» for Alva.

Fra turstart til innsjøen er det en grusvei man godt kan gå med barnevogn, og flere familier har åpenbart tatt turen dit fra Pen Y Pass. Vi følger grusveien, av og til forbi rester av tiden med gruvedrift. Etter 6,7 kilometer og drøye to timer er vi tilbake ved Pen Y Pass, og snart er vi på bussen ned til parkeringsplassen i Nant Peris. Alt i alt en fantastisk tur, selv vi om foretrekker køfrie topper uten kaféer og tog.