Veiholmen

Verdt et besøk fordi…	Fantastisk trivelig fiskevær ytterst mot havet i nordvest. Fristende spisesteder. Stor bobilplass i spaseravstand fra sentrum. Turen ut til Veiholmen er dessuten i seg selv en attraksjon.
Nettside	veiholmen.com

Kjør ytterst på Smøla i Nordmøre, og du kommer til det idylliske fiskeværet Veiholmen. «Havets hovedstad», som Veiholmen kalles, er et sjarmerende punktum for en øyrekke som strekker seg ut i havet mot nord.

Vi kom dit sørfra, forbi Kristiansund, med ferge fra Selvika til Tømmervåg på Tustna. Deretter fortsatte vi til Sandvika fergekai, og videre over til Edøya.

Så gikk det over sjø og land, på herlige veier i retning Veiholmen. Her er det like spektakulært som langs Atlanterhavsveien, og særlig den siste biten mot Veiholmen Bobilparkering er fantastisk.

Veiholmen Bobilparkering

Ved innkjøringen til Veiholmen ligger Veiholmen Bobilparkering. Vi finner oss en plass der, siden vi akter å overnatte. For dagsbesøk kan man kjøre videre inn til sentrum, der det finnes noen p-plasser.

Bobilparkeringen er en stor grusplass, med kiosk, toaletter, vann og tømming. Herfra går vi inn til sentrum på rundt et kvarter. Brukes sykkel, snakker vi om fem minutter.

Veiholmen fiskevær

Vi ønskes velkommen til «Været» av en diger plakat over en benk, med en robåt snudd opp ned som tak. Like ved er det en bussholdeplass og et offentlig toalett, samt p-plassen vi nevnte.

«Været» er den innerste av tre bebygde områder her, og den som naturlig oppfattes som selve Veiholmen av besøkende. Hit kommer det selvsagt ikke bare oss i «rullestuer» – her finnes hotell, rorbuer, gjestgiveri, rom, feriehus og berømte Olsens Pensjonat. Overnatte kan man også på Haugjegla fyr.

Her er det matbutikk, restauranter, pub og kaffebar. Her kan man la seg berike av kulturhistorie, og her kan man betale for kunst.

Vi rusler rundt i et avslappet Veiholmen, som nok er betydelig mer hektisk i høysesongen. Tar en kaffe og litt å spise på Liebhaber kaffebar. Går forbi Olsen Pensjonat, titter innom Langbordet Sommerrestaurant og rusler et stykke videre på stier ut mot havet.

Over alt er det pent og rent – et velstelt lite samfunn, dandert med fargesterke blomster. Åpenbart betyr turistene mye, men Veiholmen er også fortsatt et aktivt fiskevær, der fiskebåter grytidlig om morgenen tøffer ut fra trygg havn for å høste av havets ressurser.

Klippfiskflak til pynt

Vi legger fort merke til den sæpregede pynten som finnes på flere av husveggene. Hva er nå dette? Litt googling senere vet vi svaret: Klippfiskflak! I gamle dager ble klippfisk samlet sammen og tørket på berg, og over ble det lagt et klippfiskflak for beskyttelse, omtrent slik vi beskytter en vedstabel utendørs.

Kvelden siger på, og vi rusler tilbake til bybobilen. I likhet med flere andre tar vi turen ut på stiene som bades i kveldssola. Takk for titten, Veiholmen!

Etter en stille natt kjører vi tilbake, men før vi tar fergen til Tustna går vi ut til gapahuken på Rossvoll – en kort og lett tur, med herlig utsikt over hav og skjærgård.