Vesterålen

Bilde fra Andenes camping.

Vesterålen

Øyriket Vesterålen lever litt i skyggen av sin mer kjente nabo Lofoten. Og for enkelte er regionen bare en transportetappe til fergen fra Andenes til Grylløya og Senja. Men heldigvis oppdager stadig flere at Vesterålen er et fantastisk reisemål i seg selv.

Vesterålen har mye av det samme som Lofoten å by på. Majestetiske fjell og fjorder. Hvite strender. Koselige småbyer. Flotte turstier. Fine camping- og bobilplasser, og gode muligheter for fricamping.

Vårt privilegium er at vi kan dra på ferie i august/september. Da er det mer armslag – også nordover. Etter litt «slalåmkjøring» sørpå, sommeren 2021, setter vi kursen direkte mot «romfartssenteret» Andøya og Andenes, på Nasjonal turistvei Andøya. Sonderer fergekaia, der vi en annen gang kanskje skal dra videre nordover. Vi sperrer ikke opp øynene ved synet av Andenes, men stanser og tar en titt på en flott campingplass i utkanten, med fantastisk utsikt over storhavet.

Flott er også Midnattsol Camping, beliggende ved tettstedet og fiskeværet Bleik, nordvest på Andøya. Og selve Bleik har nesten litt sørlandsk sjarm. Joker Bleik er legendarisk, og serverer nydelig fiskesuppe og hjemmelagde kaker i egen kafé.

Bilde fra gate i Bleik.
Bleik

Bleik er ellers spesielt kjent for den langstrakte Bleikstranda, og ble dessuten gjort kjent for mange nordmenn gjennom TV2-serien «Alex og Aune».

Toalett og severdighet

Etter besøket i Bleik, kjører vi videre sørover langs kysten av Andøya, til Stave Camping og Hot Pools. Det fjonge navnet skyldes at plassen har flere utendørs badestamper med oppvarmet vann. Vi står over det, men finner oss en fin plass nesten nede ved havet.

Bilde av Stave Camping og Hot Pools.
Stave Camping og Hot Pools

I tillegg til å være et fint overnattingsalternativ, ligger campingplassen også bare minutters kjøring fra parkeringplassen der vi dagen etterpå skal starte turen til den berømte Måtinden.

Som egne innlegg nederst her viser, går vi Måtinden og Børtinden samme dag. Deretter fortsetter vi sørover, og fricamper i nærheten av en meget spesiell og tidvis nyttig severdighet.

Statens vegvesen har åpenbart ambisjoner om å bygge de mest raffinerte offentlige toalettene i verden. I ett av dem – på Bukkekjerka rasteplass – foretar vi morgenstellet. På toalettet med enveisspeil nytes utsikten, uten at noen har innsikt.

Men rasteplassen har mer enn et fancy avtrede å by på. Plassen ligger inneklemt og flott til mellom hav og fjell, og har en over tusen år gammel historie som helligdom for samer. Her er det også sitteplasser og bord i betong, samt en klopp ut mot et lite fyr.

Bilde av Bukkekjerka rasteplass.
Bukkekjerka rasteplass
Den blå byen

Det finnes kun to steder med bystatus i Vesterålen: Sortland og Stokmarknes. Vi forlater Andøya, og kjører videre sørover, passerer over Sortlandsbrua og parkerer i en liten by som er påfallende blå.

Dette har ingenting med politisk orientering å gjøre, men skyldes kunstneren Bjørn Elvenes. I 1998 foreslo han at byen skulle bades i blåfarge, som et kunstprosjekt som skulle gi byen struktur.

Etter oppholdet i Sortland, drar vi videre til by nummer to: Stokmarknes. Den dukker opp like etter brua mellom Langøya og Hadseløya. Stokmarknes er nok mest kjent for Hurtigrutemuseet. Mens Hadseløya som sådan ikke minst er kjent fordi det var her en av våre favorittband – Madrugada – ble dannet.

Stokmarknes er også et sted som omfavner bobilturister. Her tilbyr blant annet Vesterålen Kysthotell mange strømplasser for bobil, med utsikt mot nettopp Hurtigrutemuseet. Mens en gammel hvalfangstskute like ved har fått nytt liv som Restaurant Isqueen – et serveringssted med maritim sjel!

Skal vi anbefale et sted og overnatte, særlig hvis en har tenkt seg med ferge over til Lofoten, må det bli bobilcampen i småbåthavnen i Melbu. Der stortrivdes vi! Toalett og tømming, kort vei til butikk, og dempet selskap av fergen til og fra Lofoten.

Fra fiskevær til turistmål

For vår del er ikke Lofoten et alternativ denne sommeren, siden vi har vært der to ganger de siste par årene. Vi snur snuten nordover igjen, og plotter inn Stø Bobilcamp på Google Maps. Vi skal gå Dronningruta Stø-Nyksund! Den turen kan vi vel kalle «episk», og du finner en lenke til den nederst på siden.

Etter en overnatting på Stø, kjører vi – dessverre i plaskende regnvær – mot Nyksund. Dette stedet er blant de mest kjente i Vesterålen, og har også en egen bobilplass mot storhavet – Nyksund Bobilcamp.

Rundt 1970 var dette et fraflyttet sted. En spøkelsesby, der vær og vind sakte men sikkert brøt ned bygningsmassen. Så ble Nyksund gjenoppdaget av den tyske sosialpedagogen Karl Heinz Nickel, som startet et prosjekt der studenter fra Berlin begynte å restaurere hus.

Bilde av robåt med velkomstskilt til Nyksund.

I dag er Nyksund en av Vesterålens mest etterspurte destinasjoner. Om sommeren bor det flere kunstnere her, og besøkende finner kafé, restaurant, hotell og mye annet. Ikke minst finner utlendinger veien hit. Et ungt østerriksk par vi møtte på fjellturen, fortalte at de overnattet i Nyksund.

Les mer om Nyksund her!

Men om ikke stedet er helt nedstengt, er det lite liv her en tung regnsværsdag i september. Så kafébesøket får vente til neste gang.

Statsmeteorologenes «tordentaler» tilsier forflytning i retning bedre vær. Adjø, Vesterålen. Eller på gjensyn. For Bø får vi dessverre ikke besøkt denne gangen. Vi er i ettertid blitt tipset av en lokal patriot om at det er ingen grunn til å bli skremt av navnet. Bø, som dere kan lese om her, og som er plassert vest på Langøya, er åpenbart en flott del av Vesterålen! Så neste gang vi er i hvalens rike i bra vær, er denne kommunen prioritert.

Les mer om Vesterålen her!

Turer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Translate »
Rull til toppen