Vøringsfossen

Parkering	Rasteplass på nedsiden av Måbøtunnelen
Nivå	Middels
Distanse	9 km tur/retur
Tid	1,5 time til fossen
Total stigning	334 meter
Tips	Ta med regnfrakk uansett vær

Vøringsfossen er en av Norges mest spektakulære fosser, og en yndet turistdestinasjon. Det var den vi hadde i tankene da vi sommeren 2020 kjørte gjennom Hardanger, og etter hvert ankom Øvre Eidfjord, der vi tok inn på Sæbø camping, som ligger postkort-vakkert til med strandlinje mot Eidfjorvatnet, i gangavstand fra flotte Norsk Natursenter Hardanger.

Vøringsfossen har vi besøkt flere ganger tidligere, men bare via hastige stopp på den gamle parkeringsplassen der man kan bevege seg farlig nær en delvis usikret kant over fossen.

Nå ville vi stanse et stykke nedenfor fossen, og så gå gamleveien og senere en sti inn mot fossens nedslag.

At stien finnes, og har vært der siden 1872, får vi takke prins Oscar (senere kong Oscar) for. Da prinsen besøkte Eidfjord hadde bygdefolket rigget stien slik at hans kongelige høyhet kunne ta seg inn til enden av fossen på hesteryggen.

Ikke alle kongelige har brukt bena som vår dronning Sonja!

Veien opp til fossen

Vøringsfossen er en av Norges mest kjente av sitt slag, med et mektig fall på 182 meter fra enden av høyfjellsplatået på Hardangervidda og lukt ned i Måbødalen.

Hele området rundt er stint av spennende historie – bare les om hvordan Fossli hotell på oversiden av fossen ble bygget!

Etter å ha forlatt campingplassen kjører vi noen få kilometer på Rv. 7 i retning Måbøtunnelen og Vøringsfossen, og svinger inn på en romslig rasteplass.

Lette sekker pakkes, og de inneholder også regnfrakker, siden vi skal bevege oss i retning et vått kaos der Vøringsfossen styrter ned i elva Bjoreio.

Vi forlater bybobilen og går via en undergang under dagens hovedvei, for straks å befinne oss på gamleveien. Går så gjennom en ørliten tunnel, og fortsetter oppover langs den førti kilometer lange Bjoreio.

Tragedien i Måbøtunnelen

Med lyden av hektisk vannføring som trivelig selskap, går vi snart over en av disse gamle og snedig bygde bruene vi vanligvis kanskje ikke vier oppmerksomhet.

Måbø bru ble bygget i 1910, er 55 meter lang og er en såkalt hvelvbro, med to hvelvinger. Tyngdekraften presser steinene i hvelvingene mot hverandre, og låser disse i et spenn. Det er det som holder brua oppe.

Like ovenfor broen kommer vi til inngangen til Måbøtunnelen. De som har levd en stund forbinder nok fortsatt navnet med den tragiske bussulykken i 1988, da en buss med svenske skolebarn og foreldre fikk bremsesvikt på vei nedover.

En plakett med navnene på de seksten omkomne, hvorav de fleste var barn, er festet i berget ved tunnelåpningen. Ninni sørger for at den får ferske blomster på seg, og vi leser de alt for mange navnene. Det synker inn hvilken forferdelig ulykke dette var!

Skummel vei?

Etterpå fortsetter vi oppover gamleveien, som nå er stengt for all trafikk bortsett fra gående og syklende som tar sjansen. Med «tar sjansen» tenker vi på det faktum at det åpenbart har gått en del ras ned på veien, og enkelte av steinene som ligger i veibanen ligger vel nærmere «asteroide» enn «singel» i størrelse. Men det går helst godt, som det heter, og sant og si føler vi oss trygge der vi går oppover mot starten på selve stien inn mot Vøringsfossen.

Fra starten på stien og til vi må ta på oss regnfrakkene på grunn av spruten fra fossen, går det knapt en halvtime. Stien er grei og gå på, med litt steiner her og der, og en fin hengebro over Bjoreio.

Fossli hotell

Etterpå kjører vi gjennom tunnelen og opp til Fossli hotell. Der er det laget en flott p-plass med egne plasser øremerket bobiler, og sikre utsiktspunkt mot fossen. Fortsatt velger enkelte det gamle utsiktspunktet, som bare er delvis sikret. At noen velger å gå utenom de spinkle gjerdene, har i noen få tilfeller dessverre endt med tragedier.

Og med fugleperspektiv på fossen og stien vi gikk på dagen før, takker vi for oss, og snur snuten mot Hardangervidda og nye eventyr.