H.M Dronning Sonjas Panoramatur er nok mer kjent som Dronningstien i Hardanger. Dette er den eneste turstien i Norge merket med blå D-er, i stedet for den røde (vanligvis) T-en. Det vil si – de blå D-ene dukker først opp der Dronningstien offisielt starter. Opp- og nedtur er merket rødt. Stien er også en av Norges mest populære!

Dette er en lang tur, og den går fra A til B. Grovt sagt mellom Lofthus og Kinsarvik. Så man må velge startpunkt, og på ett eller annet vis komme seg tilbake til bilen man antageligvis har parkert et eller annet sted. Taxi eller shuttlebuss er de mest opplagte valgene. Eller man kan gjør som vi og mange andre gjør – ta inn på for eksempel Lofthus Camping eller Kinsarvik Camping, velge hvilken retning man vil gå, og ta shuttlebuss til start eller tilbake fra mål. Det enkleste er jo å ta bussen fra start, så har man ingen tidsfrister å forholde seg til senere.

Vi valgte å ta inn på fine Lofthus Camping, og bestille plass hos en buss fra Shuttlebuss Hardanger med avgang fra campingen 9.30. Bussen tok oss raskt til startpunktet Røte og Vassmyrane (den øverste p-plassen) i Kinsarvik, og kostet rundt 400 kroner for to personer. Fra p-plassen starter turen på grusvei. Vi bruker en drøy time på å sikksakke oss oppover drøye tre kilometer og rundt 450 høydemeter. Så er vi ved starten på Dronningstien, i cirka 800 meters høyde. Og der finnes det også et utsiktspunkt med benk.

Denne turstien kalles jo «panoramasti» av en grunn. Og grunnen er at man nettopp har panoramautsikt over denne delen av Hardanger og Hardangerfjorden under store deler av turen. Første del av stien går på flotte steinheller og -trapper. Det er fortsatt svak stigning, og den fortsetter opp til 1100 meter. Utsikten er formidabel, og vi går også tidlig ned til et nytt utsiktpunkt der vi virkelig kan ta innover oss hva vestlandet kan by på.

Tre pauser

Underveis unner vi oss tre pauser (ikke tatt med i tidsberegningen i tabellen). Den første kommer relativt tidlig, siden veien opp til start tar tid. Den andre tar vi der «høydepunktet» på stien er, nemlig på stedet som kalles Duk, der en røslig steinvarde er satt opp. Da viser klokka at det er snaue tre timer siden turstart fra p-plass. Den tredje blir en kort pause ved et utsiktspunkt på veien ned.

Fra varden ser vi ned på målet – Lofthus og campingen. Men det er fortsatt et stykke å gå før selve nedstigningen starter. Og det er like ved der nedstigningen starter at vi møter dem. Geitene. Turistvante venter de tålmodig på oss. Og så starter underholdningen. Geitene er frempå, nysgjerrige som de er. Hunden vår er skeptisk, og gjemmer seg bak matmor. En av geitene «overfaller» Ninni, antakeligvis i et forsøk på å slikke litt salt svette. Krampelatter. Sjekk videoen!

Munketrappene

Geitene står akkurat der stien dreier skarpt nedover mot Lofthus. Og det er der de berømte Munketrappene starter. Eller «Munketreppene», som de også kalles. «Trepper» er lokal dialekt for «trappetrinn». Og når vi starter nedturen er det snaue fire timer siden starten på turen. Vi har gått en drøy mil. Hvem som har lagt det store antallet steinheller er ikke tindrende klart, men det kan ha vært munkene som på 1200-tallet holdt til i klosteret på nærliggende Opedal. Vi fortsetter nedstigningen, tar med oss et utsiktspunkt, og går videre ned til Nosi – toppen som ligger 905 meter over havet. Og ikke oppleves som en topp, siden vi kommer fra et høyere sted. Men å gå fra Lofthus til Nosi og retur er en egen greie, som inngår i turen Munketrimmen.

Skogen tykner til etter hvert som vi kommer lavere i terrenget. Vi kommer ned til grusveien som – på samme måte som på Kinsarvik-siden – sikksakker seg nedover. Innimellom er det laget snarveier i form av stier, som vi stort sett gladelig benytter. Plutselig dukker en fryseboks med kald eplemost opp. Velsignet være kremmeren som står bak det kreative påfunnet! Vi tar hver vår, og betaler med Vipps. Så er vi nede ved p-plassen og frukttrærne, og stanser en stund for å kjøpe cider på Lofthus Cideri. Derfra er det bare en kort rusletur bort til campingplassen.