Bukollen i Nittedal er toppturen som belønner de besøkende med den kanskje besten utsikten som finnes over denne delen av Nittedal, Varingskollen inkludert. Den kan selvsagt gås frem og tilbake. Da blir distansen 8,8 km. Men vi anbefaler å fortsette over toppen og gå Bukollen Rundt. Det gir jo enda flere inntrykk og opplevelser, og distansen blir faktisk noe kortere (8,2 km). Uansett – vi parkerer på p-plassen til Aas Gaard Golfpark, rusler til enden av p-plassen, sjekker skiltene som viser blåmerket sti/Bukollen Rundt og dykker inn i skogen. Nordover. Passerer over Sortungsbekken, tar en titt på Storfurua og fortsetter på grusveien mot Lunden. Den følger vi noen hundre meter, før merkingen tar oss videre på en traktorvei.

Vi fortsetter i slak motbakke. Traktorvegen endrer gradvis karakter; blir smalere og ender etter hvert opp som sti. Underlaget er jevnt og fint å gå på. Etter cirka 2,5 km dukker skiltet til Harastein opp. Ut til steinen er det bare femti meter, så vi tar selvsagt med oss den. Nye skilt dukker opp. Og fortsatt deler vi blåmerket sti med turen som heter «Bukollen Rundt».

Det er en varm dag. så vi får bruk for vannet vi har med til hunden og oss selv, selv om det er bekker å møte underveis. Vi går nemlig med Sortungsbekken til venstre for oss, men tilgjengeligheten er dårlig. Men etter drøye tre kilometer går det en sti ned til bekken, og da er det enkelt for hvem som vil å kjøle seg ned. Herlig!

Så går det noen hundre meter videre, nå på mer steinete sti. Skiltet som viser at vi nå skal dreie sørover igjen, opp mot toppen, dukker opp. Vi forserer en stigning med et bratt parti med steiner og litt myrhull, før stien igjen smalner og tørker opp. Og fører oss til topps. Der venter den velkjente røde postkassen med gjestebok, samt en formidabel utsikt.

Vi fortsetter over toppen. Her er det flotte berg og ditto utsikt, og mange fine steder man kan sette seg ned for en liten rast. Nedturen er først slak, men blir fort brattere – men aldri problematisk bratt.

Denne delen av Bukollen Rundt har en helt annen profil enn turen opp (slik vi har gått den). Stigningen opp til toppen er mer eller mindre fordelt på hele distansen. Ned på andre siden er det betydelig brattere, og så er det helt flatt den siste halvtimen tilbake til Aas Gard. Så hvis en har knær som liker bedre en slak nedstigning, kan det være lurt å gå runden motsatt vei av hva vi gjorde.

Vi krysser etter hvert en grusvei, og fortsetter på blåmerket sti. Etter cirka en time og tre kvarter dukker et lite oppdemmet basseng opp. Dette er også et koselig sted for en liten rast. Etter bassenget flater det ut. Vi følger en kort tur gjennom høyreist skog, inn mot og langs noen fine eiendommer. Så er det inn i småskog igjen, før vi plutselig er ute på grusveien vi startet på – den som fører direkte tilbake til golfbanen og p-plassen igjen.