Älvdalens leirplasser

Verdt et besøk fordi: Älvdalens leirplasser er et unikt tilbud for bobilturister. For å beskytte utsatt natur er fricamping forbudt i denne kommunen i Dalarna, og i stedet er det anlagt 24 leirplasser langs elver og vann på en strekning mellom Älvdalen sentralt og Idre. Merkede plasser, gapahuk, gruer og utedass.

Älvdalen er et tettsted nord i Dalarna – administrasjonssenter i Älvdalen kommune, og et sted vi har et nært forhold til. Samboer Ninnis mor bor nemlig der, og vi reiser som regel dit 3-4 ganger i året, og som regel med bybobilen, som fungerer ypperlig som «soverom». Om Älvdalen har produsert gode skiløpere vites ikke, men på oss virker det som om tettstedets gamle og (særlig) unge har mest fokus på motorisert ferdsel. Her er selvsagt et utall scooterleder, og sommerstid kryr det av amerikanske biler, Epa-traktorer, hot rods og andre ombygde kjøretøy her.

Ellers er det jo slik i grisgrendte strøk at noen få fyller eiendommen opp med skrot, mens de fleste heldigvis går stikk motsatt vei. Og i utkantene av tettstedet Älvdalen er det mye bonderomantisk idyll å skue, med tradisjonelle og velholdte trebygninger.

Én ting er særlig spesielt med Älvdalen. Her er mange innbyggere tospråklige. I tillegg til svensk snakker nemlig en god del – eldre og yngre – älvdalska. Dialekt eller språk? Kall det hva man vil, men vi forstår i hvert fall null og niks når noen snakker «dalska». Et eksempel: «War byddjer du noger?» «Ig byddjer i Övdalim.» På norsk: «hvor bor du?». «Jeg bor i Älvdalen». Uka Pain er et kjent ultraløp her, og de älvdalske ordene betyr «hvilket slit». Nord i kommunen er det dessuten også et betydelig innslag av samisk kultur.

Uansett – Älvdalen er et trivelig sted, med en vakker kirke, to pizzasjapper, butikker for de fleste behov, systembolag (!) og to konkurrerende Thaimat-vogner. Og dessuten en fin campingplass. Og campingplassen er hva vi starter med, når vi skal skrive om en 20 mil lang strekning mellom Älvdalen og et stykke forbi Idre, og med Särna midt i mellom.

Det spesielle med strekningen, som for det meste er en del av Riksvei 70, er at det der finnes 24 leirplasser – eller «lägerplatser» som det heter på svensk (noen få ligger langs sideveier). Disse er «fiskevennlig» plassert ved Österdalälven, Storån og Nedre Sörälven. Alle med gapahuk, ved, gruer og utedass, og godt tilrettelagt for bobilturisme. Bakgrunnen for leirplassene er at naturen langs elvene må beskyttes. Utenom disse plassene er det totalt campingforbud. Det hører med til saken at på samme strekning er det også tolv rasteplasser.

Her finner du kart over alle leirplassene!

De fleste leirplassene er store nok til at mange bobiler kan stå der med grei avstand. Standarden er stort sett lik, men én skiller seg ut – Herdarfjorden S. Plassen er stor, med gruer, trær, stier og en liten dam. Og her finnes det mange kremplasser for en bobil! Ofte ligger leirplassene tett på hverandre, og typisk nok: på andre siden av veien, ørlite lenger nord, finner vi Herdarfjorden N.

Camping, leirplasser og en fantastisk pizza

Älvdalen camping ligger som nevnt i Älvdalen, tett på Österdalälven, og tilbyr et komfortabelt opphold om man vil starte eller slutte reisen Älvdalen – Särna – Idre her. Dessuten bor man bokstavelig talt bare et steinkast fra hovedgaten gjennom tettstedet, der det meste av butikker og spisesteder ligger.

Nordover langs fylkesvei 70, på begge sider av elven, dukker de første leirplassene opp nesten med en gang (det finnes et par sør for tettstedet, også).

Midtveis mellom Älvdalen og Idre ligger Särna – et tettsted med fjern fortid som norsk territorium, uten særlig sjarm, men med et trumfkort i ermet: flotte Särna camping. Og hva skal man med campingplass når man vil bo på leirplasser? Tja, en veldig god grunn til det er campingens prisvinnende restaurant Lena´s kök och bar. Vi kjører nødig gjennom Särna uten å stanse og bestille en Ockelbo pizza med reinsdyrkjøtt!

Bunkris Brandtorn

I den grad vi skal snakke om severdigheter mellom tettstedene Älvdalen og Särna, er det ett sted som skiller seg soleklart ut: Bunkris Brandtorn. Eller «branntårn», på norsk. Fra toppen av det 24 meter høye tårnet, bygget rundt år 1900, kunne brannvaktene få øye på skogbranner i mils omkrets. I dag er tårnet bygget om til en spennende turistattraksjon. På parkeringplassen er to plasser satt av til bobiler, og der kan man stå over natten hvis ønskelig. Uansett anbefaler vi sterkt en stans her. Bildene forklarer sikkert hvorfor!

Fiske, øl og bål

Leirplassene er som nevnt alltid plassert ved elver, og mange som stanser her gjør det av tre årsaker. De ønsker en enkel fricampingaktig overnatting. De ønsker kanskje også å fiske (merk: fiskekort behøves). Og noen skal også padle eller bruke båt med påhengsmotor på elvene. Under vår turné stanset vi på flere av leirplassene og slo av en prat med bobilfolk, fortrinnsvis fra Sverige, Tyskland og Nederland. Kun én norskregistrert bobil så vi de to dagene vi besøkte leirplasser.

*Kicki og Staffan Persson med hunden Zorro og reisekompisen Hemming Ström.*

Litt kulturutveksling er det også alltids mulighet for. Vi råker på Maria og Daniel Wilke, som har parkert sin Affinity bybobil og tatt frem fiskestangen. Daniel koser seg med en øl mens han fisker. En Dipa. Ipa med dobbel styrke. Ukjent for meg, men Daniel rekker meg ølen og ber meg smake. For å si det sånn, de neste besøkene på «Systemet» har primært vært for å kjøpe Dipa!

Men ikke alle er her for å fiske. Noen vil bare ha en enkel og naturnær overnatting. Kose seg rundt et bål. Det gjør jo heller ingenting at det er billig! Seksti kroner er prisen, eventuelt 300 kroner for en uke. Det må betales kontant i svenske kroner eller euro, eller med Swish. Forhåpentligvis er Swish og Vipps snart kompatibelt. Det jobbes i hvert fall aktivt med saken, får vi vite hos Vipps.

Idre og nydelig «fika»

Mellom Älvdalen og Särna er det ingen spisesteder. Men mellom Särna og Idre ligger det, aldeles for seg selv, en perle av en «fikaplass» ved navn Lomkällan, med mye artig kulturhistorie på veggene. Bak spisestedet ligger det et skogs- og forsvarsmuseum.

Siste tettsted langs denne aksen med leirplasser er Idre ved Idresjön, tretti kilometer nordvest for Särna, og bare fire mil fra Lillebo tollstasjon på norskegrensen. Under tusen innbyggere bor i Idre, så stedet er lite, men er en viktig inngangsport til flere vintersportsanlegg i fjellene rundt omkring. Om sommeren går det i golf, fjellvandring og sportsfiske. Idre sameby er Sveriges sydligste sameby, og det er vanlig å se beitende reinsdyr langs veien her.

Det finnes flere leirplasser i området nord for Idre, og de strekker seg opp forbi fjelllandsbyen Foskros og til Hällsjön. Men nå ligger de ikke lenger langs Riksvei 70, mens langs Foskrosvägen i retning Härjedalen og Jämtlands län. Som kjent også tidligere norske områder.

Var norsk

Särna og Idre og områdene rundt var norsk territorium frem til 1644, da den berømte presten og hærføreren Daniel Buskovius ledet 200 bønder i en okkupasjon av disse stedene (et stykke sør for Särna ligger minnesmerket «Buskovius sten»). Faktisk var et område i Älvdalen kommune større enn Stockholm og Oslo til sammen norsk i flere århundrer, og okkupasjonen av områdene ble på den tiden ansett for ulovlig. Sverige hadde blitt en stormakt på 1600-tallet, med stor erobrertrang, mens Norge var Danmarks heller ubetydelige lillebror. Faktum er at Norge i løpet av et par-tre tiår mistet Bohuslän, Jämtland og Härjedalen til svenskene, samt dette området i Älvdalen. En stund okkuperte jo svenske soldater deler av Trøndelag, også. Noen få dager etter okkupasjonen av norsk land inviterte presten Buskovius til gudstjeneste i Särnas vakre kirke, som står der den dag i dag, like ved siden av campingplassen.