Käringön

Etter å ha tilbrakt noen timer på Gullholmen, går vi ombord i samme båt igjen, og blir med en halvtimes tur videre utover. Der venter idylliske og kompakte Käringön – også bilfri selvsagt, og med 280 hus som nesten alle er bygget før 1920. «Sentrum» er på Skeppersholme, der vi stiger i land, og innenfor ikke mange meter finnes matbutikk, flere restauranter, apotek, postkontor, gatekjøkken, fiskebutikk, vandrerhjem og lokaler tilknyttet Sjøredningstjenesten.

Navnet på øya har forresten ingenting med «kjerring» å gjøre, men man passerer faktisk ei røslig kjerring ved innseilingen. Hun fungerer visstnok ikke bare som iøynefallende velkomstpynt, men også som sjømerke. Vi vandrer rundt på øya, og noterer oss at husene og eiendommene her er betydelig større enn på Gullholmen. Det er luftigere og romsligere, særlig på én del av øya. Til og med en dam med karpefisker snubler vi over!

Vi rusler utover klippelandskapet, i åpent terreng, og finner hva vi leter etter: de berømte badehusene! Ett for kvinner, ett for menn, ett for familier og et område for nakenbading. Nakenbading er uansett det vanlige der det bades atskilt, kunne noen mannfolk i badehuset «Tvåan» (bygget i 1890) fortelle. Tilbake i gjestehavnen ved Skeppersholme nyter vi burger og is, før vi tar båten tilbake til Tuvesvik og bybobilen. Mette av mat og gode inntrykk.