Dronningruta over Fløya i Steigen har selvsagt fått sitt fornemme navn av at Dronning Sonja har gått den. Dronningen mener visstnok at den er en av landets fineste, og muligens gikk hun ruta langs fjellryggen i oppholdsvær og midnattssol? Så heldige er ikke vi.

Steigen er et sted som trekker oss til seg. Så når vi er på vei sørover etter et opphold i Finnmark, må vi bare innom en tur. Først til Engeløya, der vi handler på Joker-butikken og overnatter på vår faste plass, Bø Camping, som ikke er en campingplass, men en slags bobilparkering med vann og søppeltønner.

Steigen – verdt et besøk!

Vekslende vær

Dronningruta over Fløya går fra A til B, med Skånland og Holkestad som start/slutt – fritt valg hva som er hva. Men de fleste velger visst å starte i Skånland. Det er to mil mellom stedene, så dagen før turen gjør vi som folk flest og bestiller taxi til returen. Men dagen etter våkner vi til et dilemma. Yr.no har meldt lettskya oppholdsvær hele dagen. Men over oss er det et truende skylag, og da vi er klare for avreise regner det. Det er jo ikke i slikt gråvær vi ønsker å gå potensielt flotte turer der utsikt er en vesentlig del av opplevelsen. Så vi avbestiller taxien, og stanser litt for å vurdere situasjonen. Yr tviholder på værmeldingen. Vårherre tviholder på regnværet. Men vi tar til slutt sjansen, og parkerer på Skånland. Så starter vi turen, i grått vær og regnbyger.

Først går vi opp til og forbi gården der vi parkerer. Så videre over et jorde, mot bygningene på bildet over. Deretter gjennom en port bak bygget, og så er vi på de første meterne av Dronningruta over Fløya.

Den første tiden går vi i skogsterreng, på en rødmerket sti som tidvis er gjørmete og bløt. Stigningen opp mot toppen av Fløya begynner snart, og vi fortsetter en halvtimes tid før det «legger seg», og vi starter på panoramastien mot Holkestad.

Væromslag og utsikt

Så er det bare å traske av gårde. Jeg stanser og tar bilder en gang i blant, og havner litt etter samboer og hund. Plutselig blir jeg servert litt vær-magi. De to står i en tåkesky, som med ett blir feid vekk av et vindkast. I løpet av sekunder endrer været seg til det bedre. Endelig stemmer varselet på yr.no – lettskyet pent!

Lettere til sinns er det bare å traske videre langs Fløya , i rundt halvannen time, før vi tar en liten rast med kaffe og brødskiver, og nyter utsikten som er særlig fin nordover mot Engeløya. Mens vi sitter der blir vi oppmerksomme på at turens høyeste punkt – 360 meter – åpenbart er passert etter at vi hadde gått en times tid. Det skal være en varde der. Den ser vi aldri i tåkeskyene.

Etter kaffepausen går vi videre langs ryggen. Etter halvannen times effektiv vandring begynner det å gå svakt nedover igjen. Terrenget endrer seg – fjellryggen går over i småskog og myr.

Et par-tre steder er det litt småklyving, men knapt noe å nevne. Etter å ha gått i rundt tre timer, ser vi den flotte stranda ved målet – Holkestad. Snart skuer vi ned på hvit sand, og setter kursen mer eller mindre direkte ned mot den. Så rusler vi langs stranden, og ser snart mål/start-plakaten som forteller at turen er over for vår del.

Retur med taxi

Dronningruta over Fløya opplever vi som «middels» vanskelig. En mil er jo et stykke, og når stien tidvis er såpass gjørmete og våt som under vår tur, oppleves det som litt tyngre enn når himmelen er blå og stien tørr.

Vi bestiller taxi når målet nærmer seg. Venter i 15-20 minutter på kaia i Holkestad. Så kommer en hyggelig drosjesjåfør og tar oss tilbake til bybobilen i Skånland. Selvsagt ble det omskiftelige været diskutert. Og sjåføren hadde følgende å melde: » Ikke mange i Steigen bruker Yr. Her er været uforutsigbart og skifter fort. Vi bare kikker ut vinduet når vi står opp om morgenen.»