Parkering	P-plass ved turstart
Nivå	Lett
Distanse	5,0 km totalt
Total stigning	326 meter
Tid	1 time opp, 50 min. ned
Tips	Flott utedass på p-plass.

Andersnattens karakteristiske profil sees godt fra vår vante overnattingsplass i Sigdal, Strandefjorden bobilcamp. Ikke rart den kjente kunstneren Theodor Kittelsen malte fjellet i 1903. Sist gang det ble omsatt var i 2020; da måtte kjøper ut med 14 millioner kroner!

For vanlige lønnsmottakere og turgåere er Andersnatten primært ensbetydende med en fin og relativt lett topptur. Starten går på drøye 400 meters høyde, og for å komme til den aktuelle p-plassen følger vi bare Andersnatten-skiltet og betaler 60 kroner for å bruke bomveien opp. Cirka 3,5 km på grusvei senere er vi fremme. Der skuer vi en utedass. Og den ser da utrolig flott ut? Vi åpner døra og blir enda mer begeistret. Her kunne en jaggu nesten ha overnattet!

Så legger vi i vei med lett oppakning, på høyre side av det gjennomsiktige info-skiltet, gjennom litt skog på venstre side av Andersnatt-tjern, og snart på klopp over ei myr.

Etter rundt ti minutters vandring begynner stigningen, som går jevnt oppover mot toppen. Stien går gjennom lett vegetasjon på røtter og hardtrampet jord, og så på videre på snaufjell og berg. Den er blåmerket og enkel å følge, men når du nærmer deg toppen må du ta et valg: «Slak» eller «Bratt»?

Vi satser på at den bratte ikke er problematisk for hverken to- eller firbente, og for vår del går det greit. Men vil man helst unngå litt klyving, ta den slake stien, som går i en sving rundt toppen og opp. Blåmaling var det visst nok av under merkingen, for snart dukker tre nye meldinger opp. Og de forteller oss at vi snart er…

Og det stemmer jo! Vel oppe er det bare en liten tur bortover til selve varden, som er forseggjort og selvsagt har gjestebok. Kaffen og brødskivene smaker fortreffelig i sola, og utsikten er flott. Mens vi tidligere satt ved Soneren og så opp på Andersnatten, sitter vi nå på Andersnatten og ser ned på Soneren. Og dit ned drar vi igjen etterpå for en ny overnatting og en ny tur, selv om det kunne være fristende å fricampe på p-plassen, som byr på vann, benker og bord. Men et par hytter ligger såpass nær at vi lar tvilen komme eierne til gode.