Haglebunatten (1278 moh.)

Parkering	Parkering ved Haglebu Feriesenter
Nivå	Middels
Distanse	3 km
Total stigning	484 meter
Tid	70 minutter opp
Tips	Vann etter sherpatrappene

Haglebunatten er den fjerde av fem turer vi går i regionen som markedsfører seg som Kunstnerdalen Rundt. De andre er Andersnatten, Høgevarde og den berømte Madonna med barnet. Alle fire toppturer i toppklasse! Blodfjell mangler – enn så lenge. Vi overnatter vanen tro på Strandefjorden Bobilcamp i Sigdal, før vi dagen etter kjører opp til Haglebu, noe som tar rundt førti minutter.

Vi har det alltid fint på Strandefjorden, men denne gangen kunne vi ha gjort et bedre valg. Vi burde tatt inn på Haglebu Feriesenter, som ikke bare har fine bobilplasser, men faktisk også er starten på turen til Haglebunatten. Vanligvis kan man parkere ved inngangen til campingen, men når vi ankommer er den p-plassen delvis «beslaglagt» av et digert telt, for her skal det være loppemarked! Dermed henvises vi til en p-plass noen hundre meter unna, og det er der vi starter klokka. «Straffen» blir et tillegg på rundt fem minutter. Apropos tid – vi holder et relativt høyt tempo mot toppen. For mange vil nok reell tid opp være rundt halvannen time.

Haglebu Feriesenter ligger ved vannet Haglebuvatna, og der ligger også Haglebu fjellkirke. Før vi starter på Haglebunatten stanser vi på en p-plass ved veien og rusler bort til kirken, som vi snart skal beskue fra høyden under store deler av toppturen. Haglebu virker som et svært så trivelig sted, og her har man gjort seg flid med å lage stier langs vannet og andre steder, noe som jo må glede spaserglade godtfolk med og uten hund.

Sherpatrappa

Etterpå kjører vi noen hundre meter videre, parkerer på anvist plass, rusler over hovedveien og inn til p-plassen vi normalt skulle ha stått på. Fortsetter så videre gjennom campingplassen og videre mot oppstillingsplasser for bobiler. Toppturen er solid skiltet og merket, så her går man seg ikke bort!

En bred og fin grussti tar oss gjennom siste del av campingplassen og videre mot fjellet. En bekk sildrer friskt, og vi benytter anledningen til å fylle vannflaska på nytt. Snart dukker en diger infotavle opp. Den forteller alt om den nylig åpnede sherpatrappa, som utvilsomt er Haglebunattens viktigste trekkplaster i dag, og en helt nødvendig endring – den gamle stien formelig skrek etter avløsning! Så – etter cirka ett kvarter – er vi ved starten på Sherpatrappa.

Eggedal Turlag har æren for at trappa nå har erstattet den gamle og farlig slitte stien oppover til tregrensa. Trappa teller litt over tusen trinn, og plaketter på enkelte trinn forteller deg hvor langt du er kommet. Hist og her har et trinn eller en rasteplass en plakett med navn på en bedrift eller en privatperson. Under byggingen av trappa var det nemlig mulig å «kjøpe» et trinn/en rasteplass, og med det få en plakett med navn og eventuelt en oppmuntrende beskjed til turgåerne.

Som forventet har Nepals sherpaer levert solid håndverk. Steintrappene slynger seg vakkert oppover, med et par innlagte hvileplasser med sittebenker for den som vil unne seg en pause og nyte utsikten. Som blir bedre og bedre jo høyere vi kommer.

Vi har gått en del sherpatrapper (som også Madonnaen med barnet har), og vet at det er viktig å begynne rolig, for ikke å få for mye melkesyre i lårene. Garmin-klokka viser at vi har gått i cirka 35 minutter når vi setter føttene på det siste trinnet og fortsetter den korte veien opp til en sittebenk med bord og vannet Snøfonntjenn. Der kan to- og firbente eventuelt ta et bad, eller bare sitte ned og slappe av litt.

En topp med fantastisk utsikt

Nå fortsetter vi oppover på klassisk sti med hardtrampet jord, smårøtter og ditto stein. Her oppe blåser det ganske kraftig, så jakken må på. Blåmerkingen har følge av en og annen varde, og snur vi oss er utsikten utrolig flott nedover mot Haglebu og Haglebuvatna. Etter en times tid kommer vi til en større varde man i farten kunne tro var mål, men vi er ikke riktig der ennå. Men varden på toppen skimtes litt lenger fremme, og nå flater stigningen ut, så siste bit blir rene parademarsjen. Vi skriver oss selvsagt inn i gjesteboka, og skjønner at Haglebunatten er populær. Vår signatur er nummer 1142!

Utsikten fra toppen tar pusten fra oss! I sørvest skimter vi Gaustatoppen. Mot nordvest, Hardangerjøkulen. Det blåser mye ved varden denne dagen, men kan gå litt ned herfra og finne flotte plasser for å nyte kaffe og matpakke. Vi for vår del velger å gå et stykke tilbake, for å kunne skue nedover mot Haglebu, vannet, fjellkirken og feriesenteret mens vi spiser. Og stunden vi unner oss her blir prikken over i-en på en flott tur!