Sammen med datter Selma og familiens hund Alva, parkerer vi på baksiden av Lygnasæter hotell (alternativet er å parkere på den store «ski-parkeringsplassen et par hundre meter unna). Går bort til info-tavlen som sees herfra, der vi finner skiltet som blant annet viser «Lushaug 4». Blåmerkingen starter direkte; vi rusler bort til en traktorvei, og svinger venstre slik merkingen viser. Vi er i gang!

De første par kilometrene fortsetter vi på denne traktorveien. Følger skiltet «Jotunheimstien», og går forbi noen av hyttene i hyttelandsbyen på Lygnasæter. Samt et vanntårn. Så kommer vi rett på Finnskjeggholen sæter, og der går traktorveien over til å bli en sti inn mot venstre, gjennom en port som opplyser at det på andre siden kan være beitedyr (vi ser én sau på hele turen).

Klopper

Nå venter skogsområder og myr mot vårt første mål, Lushaughytta. Derfra skal vi gå opp til Lushaugtårnet. Fra vi går gjennom den nevnte porten til vi ankommer hytta er det snaue 2 kilometer, og det føles som om halvparten av distansen er på klopper over myr. Mange av dem nye. For en innsats DNT Hadeland har lagt ned her! Til og med en splitter ny utsiktsbenk er på plass. Underveis er det ett og annet info-skilt. Og underveis får vi også øye på Lushaughytta og – tårnet, fremdeles et stykke unna.

Etter cirka 4 km fra start kommer vi frem til Lushaughytta. Den er stengt om sommeren, men har fine benker å ta en rast på. Noe vi gjør på returen. Men her finnes også tre skikkelige utedoer, med toalettpapir og såpe! Kjekt å ha, noen ganger. Turistforeningen har stort fokus på hytter, og selger do-spader til å ha i ryggsekken. Men vi DNT-medlemmer som primært bruker campervan som basecamp for alle turene våre, skulle gjerne sett at foreningen bygget flere utedasser!

Tårnet

Fra Lushaughytta opp til tårnet er det bare noen hundre meter. Men nå er det stigning, og stien er tidvis røff med steiner, berg og røtter. Her er det særlig greit med skikkelig fottøy. Lushaugtårnet er imponerende! Det erstatter et gammelt branntårn som ble revet i 1960. Ei gammel hytte står også der, med inventar som er herpet og ubrukelig. Vi byttes på å passe hund og gå opp trappene til toppen. Der venter en fantastisk utsikt i alle retninger. Sikteskiver og info-tavler hjelper oss å forstå hva vi skuer. Wow! Det er også benker på toppen av tårnet, men i kastevindene vi opplever er det like greit å rusle ned til hytta og ta en rast der. Før det igjen blir «kloppetiklopp» tilbake til Lygnasæter. Tusen takk for en flott tur, DNT Hadeland!