Campingplasser og bobilplasser

Overnatting i bobil er et tema som engasjerer. Og hvor kan vi nå lovlig overnatte i bobil og bybobil? For å begynne med det opplagte – selvsagt på campingplasser og bobilplasser. Campingplasser er det over tusen av i Norge, og antallet bobilplasser er for lengst tresifret. Bobilplasser kan være alt fra digre anlegg med servicebygg og tømming til helt enkle p-plasser en kommune eller en privatperson henter inn litt «grunker» fra. Stadig flere campingplasser tilbyr nå booking. En potensiell fordel i høysesongen og på særlig populære destinasjoner, etter vår mening. Så kan man bruke dagen på opplevelser uten å måtte sjekke inn tidlig i frykt for ikke å få plass.

Nortrip

En ny mulighet dukket for et pr år siden opp i furet værbitt. Nortrip tilbyr gratis parkering og overnatting for medlemmer, gjerne på en gård, et ysteri eller et mikrobryggeri. I 2024 kjøpte Nortrip opp en tilsvarende svensk tjeneste. Det finnes et tresifret antall verter, spredt over begge landene. Mange land har tilsvarende ordninger (det startet med France Passion), og de er organisert under paraplyen FEFI.

Rasteplasser

Hva rasteplasser angår, finnes det i følge Statens vegvesen ingen generell regel hjemlet i lov eller forskrift. Men noen rasteplasser er regulerte, og for eksempel skiltet med tidsbegrenset opphold. Ofte er det slik at man kan sove over én natt. Men rasteplasser er ment å være hvileplasser, ikke «campingplasser», selv om det neppe kommer noen reaksjoner på campingstoler og grill hvis rasteplassen er stor og det er godt med albuerom. Noe det jo gjerne er utenfor høysesongen.

Fricamping

Allemannsretten er en del av Friluftsloven, og gir oss anledning til å ferdes med motorkjøretøy på private veier i utmark. Friluftsloven gir oss også anledning til å parkere på og langs offentlig og privat vei. Og da er vi inne på fricamping. Retningslinjene kan du lese mer om her. Fricamping-plasser kan man speide etter underveis, bruke apper av typen park4night og Bobilguiden, eller følge med på SoMe, der slike plasser ofte blir tipset om.

Lokale, for eksempel på bygdas bensinstasjon, har gjerne også gode forslag. Det var for eksempel slik vi fikk vite om Langneset og Kompasset på Finnskogen. Men ofte dukker plassene bare opp, om man kommer seg vekk fra de store trafikkårene. Ikke minst på bomveier i allmenninger og i Statskogs områder byr det seg gjerne muligheter, er vår erfaring. Som langs Varaldsjøen på Finnskogen.

Hva med Camping forbudt-skilt?

Eiere av fast privat eiendom har råderett over egen grunn, og har rett til å parkeringsregulere sitt område med private skilt. Og enkelte ganger er for eksempel veier på privat grunn/utmark stengt for biler/bobiler med bom eller forbudsskilt. Det gir Friluftslovens paragraf 4 grunneier i utgangspunktet lov til, med bruk av private skilt (for offentlige skilt er det i utgangspunktet Statens vegvesen som er skiltmyndighet). Sitat Miljødirektoratet: «Ferdsel med motorkjøretøy er i utgangspunktet tillatt på privat vei i utmark.

Eier av privat vei kan likevel nekte ferdsel med motorkjøretøy og har rett til å sette opp skilt som forbyr ferdsel med bil eller annet kjøretøy på privat vei.» Merk også at selv om det er ferdselsrett på privat vei, gjelder ikke det når veien går inn i privat sone rundt hus, hytte eller gårdstun.

Forbudsskilt versus Allemannsretten

Friluftsloven gir kommunen, med samtykke fra eier, anledning til å sperre av områder med privat utmark for fri ferdsel. Dette kan for eksempel skje om belastningen på området blir for stor. Ikke minst derfor tjener selvsagt vi som ferdes i bobiler – uansett lover og regler – egen sak best ved på alle måter å opptre hensynsfullt. Eller som det står i Friluftsloven: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Nå er det også slik at grunneiere likevel ikke helt uten videre kan spikre opp skilt og regulere ferdsel på eget område. Camping Forbudt-skilt i utmark, for eksempel, skal ha hjemmel i loven og være godkjente av kommunen ved lokal forskrift. Hvis dette ikke er tilfelle, kan kommunen kreve skiltet fjernet. Allemannsretten står sterkt, og det skal en del til for å begrense denne retten.

Miljødirektoratet om Allemannsretten!

Parkeringsplasser

Det finnes ellers ikke et generelt forbud mot overnatting i bobil – eller i bil generelt – på offentlige områder. Parkeringsregulering med skilt håndterer dette. Og forbud finnes – ikke minst i store byer og i enkelte tettbygde strøk, ofte ved bruk av underskilt 807.9. I Oslo forbyr lokale politivedtekter overnatting i bil/bobil på offentlig område.

Det er gjerne slik at apper som park4night opplyser tilreisende bobilturister om fine plasser som kanskje dertil er gratis, og så strømmer bobilene til. Da går det gjerne som med parkeringen på Sognsvann, der det store antallet bobiler som sommeren 2023 okkuperte p-plasser over ett døgn eller to medførte innføring av forbud mot overnatting. Men er ingen forbud å skue, og du ellers er lovlig parkert, kan du overnatte i «rullestua». Og se det! Det finnes også p-plasser kun for bobiler.

Camping vs. parkering

Så over til noe som ofte diskuteres blant bobilfolk. Hva er camping og hva er parkering? Er det «camping» å bare sove over i bobilen, for eksempel langs offentlig vei/ på offentlig sted? Ikke ta ut bord og stoler; ikke slå leir – bare sove over og dra videre på morgenkvisten.

Vel – saken er den at i Norges lover og forskrifter gjøres det ingen forskjell på camping og parkering hva bobiler angår. Begrepet «camping» er dertil temmelig ullent. I Friluftsloven, for eksempel, brukes ikke ordet «campe», men «telte» og «raste». Og i Statens vegvesen er ikke «camping» definert i regelverket som forvaltes. Det er som tidligere nevnt gjennom parkeringsregulerende skilting at muligheten til å overnatte på for eksempel parkeringsplasser begrenses. Bryter du reglene blir du potensielt bøtelagt, uavhengig av om campingstolene står ute eller ei. Men man kan som regel sove over på en offentlig plass, i bil og bobil, så lenge man står lovlig parkert og ikke benytter mer enn avsatt plass.

Og argumentet om «hvile»? Man er pålagt å stanse hvis man er så trøtt at man kan utgjøre en trafikal risiko. Da er rasteplasser et egnet sted. Og «hvile» behøver jo ikke bety «overnatting». For oss har løsningen mange ganger vært å ta en «power nap» i senga, og så har vi vært klare for nye timer bak rattet.

Kirker

En annen type parkering og opphold som tidvis medfører harde utfall i Facebook-gruppers kommentarfelt, er parkering og overnatting i bobil på kirkegårders plasser. Som forventet er de aller fleste klart negative til dette, og undertegnede har også vært skeptisk. Ikke fordi det ikke er lov, men mer fordi det ikke passer seg. Kirkens p-plasser skal vel være for den som har ærend der? For gudstjenester, begravelser, bryllup og besøk av families og venners gravsted? Noen kirker regulerer dette tydelig med skilt, som for eksempel Lillehammer kirke.

Overraskende svar

Men så er det at vi overraskes! I kommentarspalten i Vi Menn Bobil nr. 4-24 – skrevet av undertegnede – var overnatting i bobil og opphold ved kirker temaet. Vi kontaktet Kirkerådet og spurte om hva kirken sentralt mener om dette. «I utgangspunktet er vi positive til all bruk av kirker og kirkers parkeringsplasser. Men lokale forhold kan variere, så det er selvsagt viktig å følge med på og respektere skilting og underskilting. Og det er viktig at folk viser hensyn, og eventuelt flytter på seg om det skal foregå en gravferd eller et bryllup.», var svaret. Videre skinte det gjennom at å sove over også var greit, gitt at man ikke var til hinder for noen.

Forklaringen på den positive holdningen til bobiler er at Den norske kirke ønsker en levende kirke, og at så mange som mulig besøker kirkene, som ofte er åpne om sommeren. Og vår erfaring er at kirker og katedraler, i tillegg til tidvis imponerende arkitektur, er utmerkede arenaer for stillhet og refleksjon, religiøs eller ikke. Derfor besøker vi dem ofte, i Norge og enda mer i utlandet.

Uansett tjener bobilturister egen sak ved å bruke folkeskikk og vise sunt bondevett. Det tjener ikke vår sak å overnatte der vi åpenbart ikke er velkomne. Personlig sover jeg i hvert fall best når jeg står på steder der jeg ikke utfordrer loven eller folks velvilje.