Børtinden (389 moh)

Parkering	Ved Nøssdalsvatnet
Nivå	Middels
Distanse	5,1 km tur/retur
Total stigning	360 meter
Tid	80 minutter opp, 52 minutter ned.
Tips	Overnatting ved grendehus er mulig.

«Du bør gå Måtinden, men du må gå Børtinden!» Så sier lokale fjellvandrere på Andøya. Måtinden er mest kjent og mest besøkt, men Børtinden er minst like spektakulær. Det er budskapet!

Vi fulgte oppfordringen. Gikk først Måtinden, deretter Børtinden. Siden værvarselet for dagen derpå var av det kjipe slaget, valgte vi å gjøre begge turene samme fine dag. De er ikke tyngre enn at det er innafor, er formen bra og skoene gode.

Etter at vi har vært på Måtinden, benker vi oss i bybobilen og kjører sørover, til Nordmela, der vi er innom Landhandleriet. Så kjører vi bare litt til sørover på Nordmelaveien, før vi i Åvika svinger av på en grusvei like etter et grendehus. Ved dette grendehuset kan man for hundre kroner parkere for natten, og ha tilgang til vann.

Vi følger grusveien noen kilometer innover til Nøssdalsvatnet. Veien stanser ved et par hytter, og her er også en p-plass der turen til Børtinden starter.

Fra mørk skog til dyretråkk

Ved starten er det skiltet mot Børra, som om denne toppen er med i Ti på topp-listen for Vesterålen. Men det er feil. Gårdsfjellet, skulle det stått. Det er den høyeste toppen i dette området, og den ligger ganske nær Børtinden. Men vi har blitt fortalt at turen til Børtinden alt i alt er finere, og utsikten derfra langt mer spektakulær. Og vi hører på de lokales erfaring. Og neglisjerer Børra – unnskyld, Gårdsfjellet.

Turen starter i mørk skog. Etter rundt ti minutter ser vi lyset, og kommer opp i et brattere terreng med dyretråkk på kryss og tvers. Her er det nok sauer på beite som huserer! Riktig kurs velges når vi en stund senere kommer til en bekk. Vi har fått tips om at vi ikke skal gå over den, men dreie høyre rett før bekken, og gå oppover, i retning havet.

Vel ute av skogen, tråkler vi oss oppover i et ganske nakent terreng. I den grad veien er merket med rødt, er alt mulig tatt i bruk – også trestubber! Bak oss er det flott utsikt mot Nøssdalsvatnet.

Mot hav og steinformasjoner

Vi fortsetter oppover, og bruker øyne, topokart på Garmin-klokka og en og annen rødmerking for å holde oss på noenlunde riktig kurs. Ikke for det – du går deg ikke vill, her. Men vi er noen ganger litt i tvil om hvilket dyretråkk vi skal velge.

Tre kvarter etter starten, etter et stykke med litt brattere terreng, flater det ut. Jo lenger vi går, jo tydeligere blir det dessuten hvor vi skal gå. Vi nærmer oss snart havet, og en serie kronglete steinformasjoner dukker opp, kombinert med en fantastisk utsikt.

Fantastisk utsikt fra Børtind

Så nærmer vi oss målet. Postkassen og utsikten! Mens vi så mange titalls fotturister på turen til Måtinden, er vi alene her. Ikke ett eneste menneske møter vi på turen! Litt merkelig er det, men det handler nok mye om at Børtinden er litt mer utilgjengelig. Det er ikke tilrettelagt for vandring her, på samme måte som for mer kjente Måtinden. Men opplevelsen er den samme. Og noen ganger føles det fint å være alene på fjellet.