VERDT ET BESØK FORDI: Med bobil i Lofoten møter du steile fjell, frodige gressganger, idylliske strender, spennende vandringsleder, fiskevær og kystkultur-historie. Samt Nasjonal turistveg Lofoten.

Trykk på oransje sirkel og få frem stedene vi besøkte.

Lofoten frister bobilturister! Vi var der en uke i 2018, og dro tilbake igjen året etter. Og for oss som kommer sørfra, begynner det gjerne med Ofoten. Når vi nærmer oss målet, må vi nemlig velge mellom tre fergeruter, med varighet fra 1 til 3,5 time. Vi ender alltid opp med å ta Bognes-Lødingen. Den korteste ruta. Årsaken er at hunden da kan tilbringe overfarten med oss på dekk, om været er bra. Og om den av en eller annen grunn beordres i bur på hunderommet (har hendt én gang), så er én time til å holde ut. En bonus i klarvær er det ellers at man under overfarten kan skue Norges nasjonalfjell, Stetinden! Passer det med overnatting når fergen legger til i Lødingen, kan vi anbefale Hjertholmen Camping & Båthavn. En flott og velorganisert plass med ditto utsikt mot Vestfjorden.

Hodet på Eggum

Det første stedet vi oppsøker og overnatter på etter Lødingen, er Nasjonal turistveg Lofotens rasteplass ved fiskeværet Eggum på yttersiden av Vestvågøy. Der finnes det bobilplasser ut mot storhavet, der finnes det et lite amfi med kiosk og toaletter – og der står det berømte kunstverket «Hodet på Eggum». Hodet er laget av kunstneren Markus Raetz, og det forandrer seg på mystisk vis etter som vinkelen det betraktes fra endres.

Dessverre (for oss) er det også en haug med sauer på beite der, og de har teppebombet stiene med ekskrementer. Det legger en demper på turgleden, særlig fordi vi går med en hund som betrakter tørket saueskit som en delikatesse.

Haukland og Uttakleiv

Andre dag med bobil i Lofoten akter vi å gå vår første topptur på øyene. Kursen settes mot Haukland og Uttakleiv, fortsatt på Vestvågøy. Mot vill og vakker natur; inn i et område der stier strekker seg fra kritthvite sandstrender og oppover i fjellene. Inn i et område der ras i århundrer har truet befolkningen, som ved hjelp av sterk dugnadsånd har tatt tyren ved hornene. Som for eksempel ved å bygge Uttakleiv-tunnelen. Himmeltinden er målet. Det 931 meter høye fjellet er ett av regionens høyeste. Vi parkerer ved Hauklandsstranda, og legger i vei. Selve stranda kan du for øvrig lese mye mer om på kommunens eget nettsted.

Natt ved Uttakleiv-stranden

Etter toppturen kjører vi gjennom tunnelen, og for en hundrelapp overnatter vi på enkle og fasilitetsløse Uttakleiv Sea Camping, like ved Uttakleiv-stranden, som i 2005 av Time Magazine ble kåret til Europas mest romantiske. Vi står der sammen med noen få andre bobiler. Eieren av denne plassen, har det vist seg senere, hadde ikke tillatelse til å drive med camping, og i dag er den visstnok stengt.

Men like ved finnes det en annen og mer organisert (og selvsagt dyrere) plass, med vann, toaletter, tømming, betalingsautomat og samme fantastiske utsikt mot hav, fjell og strand. Det er Uttakleiv Grendelag som driver plassen, og man kan betale for overnatting eller for kortere dagsopphold.

Sjøstrand Rorbuer

Ikke alle steder vi oppsøker med bobil i Lofoten gir oss hakeslepp. Leknes, for eksempel, finner vi temmelig pregløst. Men vi handler hva vi trenger der, før vi fortsetter tredje dag under vårt første besøk i Lofoten. Er du glad i kulturhistorie og kunst, mangler det ikke på tilbud. Og etter handleturen i Leknes kjører vi to mil til Ramberg og Glasshytta på Vikten, der Anders Tangrand svetter med blåserøret, og lager gloheit kunst av flytende glassmasse.

Etterpå søker vi ly mot regnvær, og det hos ekteparet Mary Ann og Børge Iversen, som driver Sjøstrand Rorbuer på Ballstad. Svært trivelige folk på et svært trivelig sted, som blant annet tilbyr bobilplasser med strøm, vaskemaskin, toaletter, badestamp og badstue. Les mer om tilbudet hos Sjøstrand Rorbuer, som også er vertskap for Nortrip. Her er det greit å slå i hjel et par dager med dårlig vær. Ballstad er også et trivelig fiskevær å rusle rundt i. Kanskje man kan la seg friste til et måltid på restauranten Himmel og Havn?

Nusfjord

Enkelte steder må man liksom bare oppsøke når man reiser med bobil i Lofoten. Ofte dreier det seg om fiskevær. Stamsund i Vestvågøy, for eksempel. Og det levende fiskeværs-museet Nusfjord på Flakstadøya, som til og med tar inngangspenger av turistene. Unødvendig og lite familievennlig. Og det er sannelig nok av muligheter til å bli av med kroner når en vel har «løst billett». Bak «betalingsmuren» finnes nemlig kafé, bakeri, restaurant, museum og ærverdige Nusfjord Landhandleri. Vi koser oss, men det er lett å tenke seg at det kan være litt «tett og svett» i turistmagneten Nusfjord i høysesongen.

Fiskeværet Å på Moskenesøya er nok mindre «turistifisert». Her finner du blant annet et tørrfisk-museum. Å er dessuten endestasjon for Europavei 10. Så vi snur, og tar natta på Moskenes Camping, som tilbyr flotte bobilplasser med utsikt mot Lofotveggen.

Lakseburger på Sakrisøy

På veien tilbake fra Moskenes, stanser vi først i Reine, og tar skyssbåten til Bunes for å gå en topptur til luftige Helvetestinden. Etterpå passerer vi snart vesle Sakrisøy. Her stanser vi alltid. Årsaken til det er Anitas Sjømat. Fiskeburgerne der må vi bare ha! Himmelsk! Sjekk menyen her. Like etterpå kommer vi til Hamnøy, og kameraet må frem igjen. Så fint! Så mye idyllisk ro, noen ganger, i et fiskevær der det også kan være ekstremt hektisk.

Henningsvær

Vi spoler frem til syvende og siste dag av vårt opphold. Vi avslutter det med et besøk i Lofotens kuleste fiskevær, Henningsvær på sørspissen av Austvågøya. Fortsatt med fiske som viktigste næring, men med reiseliv på en god andreplass. Her er det klatreskole, her er det butikker og kafeer, og her er det særlig mange unge mennesker å se. Vi rusler gjennom et sjarmerende sentrum, og stanser etter hvert ved den tidligere trevarefabrikken som et knippe unge gründere – to brødrepar fra Bergen, faktisk – har gjort om til kafé, restaurant og hotell. Spis inne, eller spis ute, med ansiktet mot Lofotveggen.

Camping på Hov Gård

Syv dager med bobil i Lofoten gjør inntrykk. Kanskje særlig fordi vi er der et stykke ut i august. Alt er åpent, men det verste turist-trykket har lagt seg. Året etter drar vi igjen nordover i bybobilen. Da er ikke Lofoten et hovedmål. Men vi bare må innom en tur; ta noen overnattinger, gå et par turer. Blant annet berømte Reinebringen, som var stengt året før. Vi opplever en fantastisk fin kveld og siste natt på Hov Gårds campingplass på Gimsøysand, tett på en sandstrand, og med utsikt over havet i nord. Et tilbakelent punktum etter en aktiv dag.

visitlofoten.com

Fotturer i Lofoten