Parkering	Lom sentrum
Nivå	Lett
Distanse	8,5 km (rundtur)
Total stigning	300 meter
Tid	2,5 time
Tips	Det finnes også en kort rute.

Vi står parkert på den store p-plassen på stavkirke-siden av Ulstadbrua, og rusler bort til Norsk fjellsenter der Bordvassvegen og et par andre leder starter. Navnet «Bordvassvegen» har sin forklaring i at store deler av ruten følger et gammelt kanalsystem for vanning av jord, primært til korndyrking. Kanaler og vannveier var vanlige i denne relativt regnfattige regionen på 1700- og 1800-tallet.

Med markante og spisse Lomseggen foran oss rusler vi oppover fra fjellsenteret, og etter et kvarter er vi ved storgården der Bordvassvegen slutter – Andvord. Gården har vært tingsted i Lom, og er i dag et overnattingssted med restaurert bygningsmasse fra 1700-tallet.

Straks bortenfor går vi over veien og strener oppover og forbi Tor Jonsson-stugu, eller «Stuslegstugu», og gjennom porten der selve stien starter. Ved porten står det en plakat med informasjon om Bordvassvegen.

Ikke lenger etter står vi ved trappa og veiskillet, med skilting til kort og lang Bordvassvegen-rute, Smith-hytta og Lomsfjellet. Her har de vært så omtenksomme at de har bygget en egen hundeluke, men det skiter vår Alva i – hun er trappevant, må vite! Vi fortsetter på rødmerket sti på oversiden av en gård, over en ny trapp, og inn på vannveien. Og slik fortsetter vi en stund, på lettgått sti med svak stigning, for det meste på et underlag av stein og røtter. Den gamle vannveien er stort sett lett å se.

Med jevne mellomrom kommer vi til små info-tavler som forteller biter av historien om vanningskulturen i Lom. Vi kommer etter hvert til punktet der man må velge mellom kort eller lang rute. Snu eller fortsette? Vi velger det siste, og fortsetter til vi har gått rundt 4,5 kilometer, og det er tid for å endre retning tilbake mot Lom sentrum igjen. Stien tilbake er jevn og fin, og det er bare å strekke ut. Vi bruker ti minutter mindre på hjemturen.