Parkering	Ved starten på Krokkleiva
Nivå	Lett
Distanse	2,9 km én vei
Total stigning	380 meter
Tid	En snau time
Tips	Turen går via Kleivstua

Kongens utsikt i Oslomarka kan man enkelt nå ved å kjøre opp til Kleivstua og gå stien videre til utsiktspunktet. Da bruker man cirka ett kvarter. Mange vil jo heller gå seg en skikkelig tur, og da er det beste alternativet å kjøre forbi Sundvolden hotell i Hole kommune og et lite stykke videre oppover, til man når parkeringsplassen ved starten på Krokkleiva.

Denne bratte kleiva i Kroksskogen var del av Kongeveien Peder Anker sto bak, og som sto ferdig i 1805 og hadde Kongevei-status frem til 1858. I årene etterpå ble kleiva berømt som turistvei, kan vi lese i en artikkel skrevet av Knut Grande. Her ble det bygget stolheis (1948) og tønneheis (1958), og den første sommeren stolheisen var i drift ble den benyttet av 50 000 turister, og man kunne betale for en svimlende tur i karjol nedover.

Store norske leksikon opplyser at den svensk-norske rallydronningen Greta Molander satte fartsrekord opp Krokkleiva i 1931, noe undertegnede synes er spesielt artig, siden jeg i forbindelse med avisartikler og bokprosjekt traff Greta flere ganger på 90-tallet. Videre har kleiva vært en del av Pilegrimsleden siden 1997, og i 2003 fikk området status som naturreservat, kan leksikonet videre berette. Krokkleiva som sådan har status som fredet kulturminne.

Opp til Kleivstua skogshotell er det drøye 1,5 kilometer, og stigningen under denne distansen er på cirka 300 meter. Rene «motbakkeløpet» hvis en gønner på, men det er vanskelig å legge Krokkleiva bak seg som én distanse, for her er det mye å få med seg underveis! Etter halvgått distanse, for eksempel, dukker skiltet «Kleivfossen» opp, og den bør en jo få med seg.

Vi blir stadig minnet på at vi går på en historisk vei. Bra det, ellers hadde vi for eksempel ikke visst at det på 1930-tallet sto en kiosk i Krokkleiva, der familien Brua solgte kaffe, brus, appelsiner, sjokolade og annet snadder man kunne kjøpe med seg. Krokkleiva forfalt i flere tiår, men fra 2010 og flere år fremover er et betydelig vedlikehold utført, blant annet av sherpaer fra Nepal. Langs etter kleiva strømmer Kleivbekken, og øvre del av den er i nyere tid «temmet» og regulert, slik at den ikke skal skape utfordringer for selve veien. I den forbindelsen fant Alva et egnet «drikketrau», og ja – eget drikkevann for hund er bortkastet ballast på denne turen.

En annen ting vi møter flere ganger opp Krokkleiva og videre til Kongens utsikt, er en rekke flotte bilder på aluminiumsplater, tatt av naturfotograf Erland Røed. I selve kleiva opp til Kleivstua henger alle på kraftverkets stolper, og det er ikke tilfeldig, men gjort for tilfredsstille kulturminners og naturreservats rigide krav til inngrep.

Kleivstua

Etter en drøy halvtime er vi oppe ved grinda inn til Kleivstua skogshotell, og her får vi hakeslipp. Så flott! Og det er som nevnt opp hit en kan kjøre bil, og ta en kjapp tur ut til Kongens utsikt. Et fint alternativ for den som er dårlig til bens, eller ikke føler for å gå opp Krokkleiva. Her det også mye informasjon å hente på diverse tavler, som for eksempel turkart og oversikt over 300 kølabonner på Krokskogen (rester etter brenninger i såkalte kølamiler fra perioden da Bærums Verk drev med jernproduksjon).

Spise på Kleivstua? Lunsj og middag må alltid forhåndsbestilles, i følge gjestgiver Andy Friedrichs, som derfor anbefaler at man kontakter dem før turen. Men i utgangspunktet er alle velkomne til skogshotellet!

Kongens utsikt

Vi pauser klokka og unner oss selv en liten omvisning på Kleivstua, før vi fortsetter turen mot Kongens utsikt. Nå flater det ut; de aller fleste høydemetrene ligger bak oss. Nær målet deler stien seg i en «steinfri» versjon og en med røtter og stein. Vi bestemmer oss for sistnevnte opp og steinfritt ned.

Så er vi fremme ved det kongelige utsiktspunktet, og hvor er nå egentlig navnet fra? Jo, det kommer seg av at kong Karl Johan besøkte denne plassen i 1832. En plattform av tre ble bygget tre år senere, og den ble så erstattet av noe som ligner på dagens plattform av stein. Kongelige med friluftsinteresse setter jo spor etter seg, med vår egen dronning Sonja som et aktuelt og flott eksempel (vi har blant annet gått Dronningruta Stø-Nyksund i Vesterålen og Stortinden med Dronningvarden i Lofoten).

Selvsagt er vi ikke alene! Dette er et populært turmål, og vi er ute en fin høst-søndag. Utsikten er virkelig flott der vi skuer over store deler av Hole og Ringerike, med fugleperspektiv over Tyrifjorden med Storøya, mindre øyer og holmer. Herfra ser vi også tydelig Sundvolden hotell og Kroksund bru. Knipse, knipse – og så benke seg ved et bord og hente frem kaffe og matpakke. Turglede!

Dronningens utsikt

I området vi går i finnes det også Kronprinsens utsikt og Dronningens utsikt, men ingen av dem er så profilerte som Kongens utsikt. Men siden Dronningens utsikt ligger like med Kleivstua rasker vi den med oss på returen. Vi tar den steinfrie stien nedover, går gjennom skogshotellets område og videre ned til Dronningens utsikt. Der vi er alene.

Så går vi tilbake til Krokkleiva, og finner snart ut at i en så bratt nedoverbakke er det mest behagelig for lårmuskulatur å småjogge nedover. Takk for en flott tur vi anbefaler på det varmeste!