Vi ankommer Skåne i bobil etter et besøk i Sjötorp ved Vänern. Vi har peilet oss inn på bobilplassen i Tosteberga hamn i Hanöbukten, nordøst i regionen, ikke langt fra grensen til Blekinge län. Et ettertraktet sted med 25 oppmerkede plasser, men uten bookingsystem. Og det er bare flaks at vi får den siste ledige flekken når vi ankommer en ettermiddag i august. Flere har vært innom og dratt igjen, forteller en gjest oss, uten å finne akkurat denne litt diskret plasserte plassen.

Tosteberga og en handlerunde på nærliggende Trolle Ljungby Trädgård blir en fin start på det som skal bli halvannen fantastisk uke med bobil i Skåne – et län vi ikke kjenner så godt. Særlig ikke østsiden, og den sydøstre delen som kalles Österlen.

Kystrunde

På vår reise skal vi i det store og hele følge kysten hele veien rundt Skåne, og opp til grensen mot Halland. Samt en og annen avstikker innover i landet. Veinettet er godt! Ofte med lange sveipende strekk gjennom åpne landskap, fra tettsted til tettsted. Eller gjennom skog og staselige alléer. Og av og til med for oss eksotiske skilt som varsler om mulig villsvinfare.

Og det første stedet vi besøker, med rusletur i havnen og en «fikapause» inne i en rolig bygate, er Åhus. Byen er kjent for sitt ålefiske, og for produksjon av Absolut Vodka. Her stifter vi bekjentskap med Skånes regionalflagg (gult kors på rød bunn), som vi skal se mange ganger de neste dagene. Også i varianter som brukes av regioner i Skåne. Et populært flagg, stort sett brukt av privatpersoner og næringsliv, sjelden av det offentlige. Skåne har mange flotte strender. Vi parkerer blant annet på den enorme p-plassen til Friseboda havsbad, og rusler en tur på veien som følger stranden.

Österlen

Med Friseboda nærmer vi oss regionen i Skåne vi skal oppholde oss mest i – den sydøstlige, som heter Österlen. Her ligger blant mye annet Stenshuvud nasjonalpark med sitt naturum, og der går vi den første av flere turer i Skåne. Det blir flere turer, og der er vel verdt å sjekke ut nederst i dette innlegget! Ikke minst Land Art-turen vi går i Snogeholm er noe av det artigste vi har gjort med tursko på bena!

I Österlen ligger også det første slottet vi besøker – «rockeslottet» Christinehof, der mange konserter med internasjonale stjerner er holdt. Og også dette slottet er utgangspunkt for en fin rundtur som også går innom en idyllisk «fikaplass» i skogen. Det skal bli flere slottbesøk senere, til Torup og Sofiero.

Strender

Skånes strender er kjente, og noen av de mest kjente ligger i Österlen. Mest berømt er nok Sandhammaren. Men der er det trangt på parkeringsplassene i høysesongen, noe som har medført «bortvisning» av bobiler. Så vi kjører litt lenger nord og finner god trøst i den fine stranden Målarhusen.

Kivik

Kivik i Österlen, helt sør i Hanöbukten i Skåne, har gitt navn til en sofaserie hos Ikea, og er ellers et tettsted med rundt tusen innbyggere der viktigste næringsveier er fiske og turisme. Vil du oppleve Sveriges nest største marked, med rundt tusen tilbydere med boder på plass, må du besøke Kivik i juli. Vi besøker tettstedet august, og vi er langt i fra alene, men trafikken er absolutt levelig. Og Kivik har sørget for egen romslig parkeringsplass for bobiler, i spaseravstand fra sitt sjarmerende sentrum og havn.

Vi parkerer der og rusler bort til havnen, til en kafé og en fargerik iskrembod som bjuder på «glass i stora lass». Etterpå tar vi tettstedets smågater fatt, og vi legger kursen i retning en av Sveriges eldste kinoer som fortsatt er i drift: Kiviks Bio. I 1905 ble Templarhuset reist i Kivik, regi av Godttemplar-ordenen. Allerede to år senere ble filmer vist der. Og slik er det den dag i dag. Artig er det at den norske filmen Sex vises i den perioden vi besøker kinoen.

Vi fortsetter ned til sjøen og stranden, følger den tilbake til iskremboden og kafeen, og fortsetter til bybobilen. For nå står et nytt besøk – et absolutt must – på programmet: Kiviks Musteri. I 1888 plantet Henric Åkesson det første epletreet på området litt utenfor tettstedet Kivik, mellom Stenshuvuds Nationalpark og Hanöbukten. Og i dag driver femte generasjon fortsatt Kiviks Musteri. Gårdsbutikker som selger alle slags flytende produkter med opprinnelse i epler finnes på selve musteriet og på Solnäs Gård.

Simrishamn

imrishamn er Österlen-regionens største by, beliggende på sørøstkysten av Skåne. Været er ikke det beste når vi ankommer byen med vindusviskerne på «full guffe», men heldigvis letter det, slik at vi kan ta denne flotte pastellfargede lille byen med brostensgater nærmere i ettersyn. Vi kjører sikkert et par kilometer på brosteinsveier før vi kommer inn til selve byen. Og vi kjører inn mot sentrum via havnen, der vi blant annet passerer Simrishamn kommunes gjestehavn som også er bobilplass. Vi har ingen planer om å overnatte her, så vi fortsetter langs havnen og parkerer på en romslig p-plass der vi kan gå til sentrum på få minutter.

Parkering i Simrishamn kommune

Vi kommer tidlig inn til Stortorget, der blant annet Storgatan med sine mange butikker og restauranter ender opp. Det er lett å se at blomster er noe denne byen bruker flittig for å fiffe opp sine gater og torg. Men det er først og fremst brostensgatene med de små pastellfargede teglhusene som gjør inntrykk. Vi ser bare de koselige fasadene, og ikke de helt sikkert flotte hagene på baksiden. Husene minner oss om de vi har sett i walisiske kystbyer. Det finnes skrevne og uskrevne regler for hvordan for eksempel dørene skal se ut. De skal være heldekkende malt, og pyntet med rosetter og romber.

Vi rusler rundt på måfå, og det er først i ettertid vi oppdager at kommunen har laget et ypperlig nettside som heter «Stadsvandring i Simrishamn». Gåturen skal ta 40-65 minutter, og er 3,5 km lang. En påminnelse om at det alltid er smart med en liten orientering når en kommer til et nytt sted! Men Simrishamn er ingen stor by, så mye av det som anbefales får vi heldigvis likevel med oss. Vi får dessuten med oss at i Simrishamn virker det også å være tradisjon å male postkasser og strømbokser, og på søppelkasser kan man finne fargerike motiver med eksempler på skånsk dialekt!

Byvandring i Simrishamn

Simrishamns største turistattraksjon ved siden av pastellfargede hus og brostein, er S:t Nicolai kirke. Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet, den yngste fra 1500-tallet. Foran kirka står to skulpturer av Carl Milles: «Søstrene» og «Engel med trompet». Førstnevnte ble reist i 1953, og skildrer to søstre som møtes igjen etter døden.

Karl Fredrik på Eklaholm

I nærheten av Kåseberga og den berømte stranden Sandhammar ligger Karl Fredrik på Eklaholm – en frodig og fargerik verden av blomster, innredning, nips, møbler og vi vet ikke hva. Jeg har fått streng beskjed av «kartleseren» om å stanse her. Bybobilens begrensede lastekapasitet til tross – her skal det shoppes!

Mennene bak Karl Fredrik på Eklaholm heter Petter Kjellén og Karl Fredrik Gustafsson. De to er i Sverige også kjent fra TV4-programmet Karl Fredrik på Österlen. Paret kjøpte gården i 2015, og forvandlet gamle bygninger til hva det er i dag, med blomsterbutikk, innredningsbutikk og hageland.

Heldigvis er vi på ferie, og ingenting haster. Vi bruker god tid på ute- og inneområdene, ledsaget av behagelig «heismusikk». Selv jeg, som kun en sjelden gang, som høyst motvillig bærehjelp, oppsøker Plantasjen og lignende salgslokaler, koser meg. Men gudskjelov har vi ikke en tom henger bakpå «plåtisen». Det kunne blitt dyrt! Noen «høvdinger» blir Ninni likevel kvitt, for varer som er nøye målt opp og godkjent for frakt i en allerede ganske full camper van.

Ninni betaler i den forseggjorte utendørs kassa, mens jeg tar en snartur på stedets enda mer forseggjorte toalett. Fjongere «dass» har jeg aldri besøkt, Statens vegvesens rådyre Nasjonal turistveg-eksemplarer inkludert.

Vi runder av besøket med å kjøre noen kilometer videre til enda en gammel gård, som nå er bygget om til en berømt kafé/butikk/bakeri. Fika hos Olof Viktors – ved en anledning kåret til Sveriges beste kafé – føles som en oppskriftsmessig avslutning.

Ales Stenar

I Österlän ligger også tettstedet Kåseberga. En turistmagnet takket være fortidsminnet Ales Stenar. Dette er en såkalt «skeppssättning» – Sveriges største og best bevarte. Strömstad-handlende nordmenn finner et lignende fortidsminne på Blomsholm, bare ti minutters kjøring fra Strömstad. Når vi ankommer Kåseberga får vi umiddelbart øye på en halvfull bobilplass like ved hovedveien. Den er en av Sveriges mest populære bobilplasse, og helt sikkert en grei plass med nødvendige fasiliteter, og dessuten med ei pizzabu like ved. Vi velger i første omgang en diger p-plass som er gjerdenabo med bobilplassen. Det ender med at vi overnatter på p-plassen, som har tre rene og fine toaletter, og som tross betalingskrav likevel er rimeligere (og roligere) enn bobilplassen. Merkelig nok er vi alene om valget! Men for vår del liker vi litt armslag.

Fra p-plassen tar det neppe mer enn et drøyt kvarter å rusle opp på Kåseberga-åsen til Ales Stenar. Men vi bruker mer tid. For underveis står vi plutselig foran en butikk vi bare MÅ utforske. Vanlife Paradise, på internettet Kåseberga Hideout, er oppfyllelsen av drømmen til Ulf Skarin. Den svenske journalisten fartet i flere år Europa rundt i sin «plåtis», før han oppdaget Kåseberga, kjøpte et bygg og startet vanlife-butikken. Vi endte opp med å kjøpe to bøker samt et sett batteridrevne lamper som raskt ble vår favorittbelysning i Pösselen. Ved bygget står Skarins bybobil, der han fortsatt sover hver natt. Vinterstid stenges butikken, og da reiser han nedover Europa, eller like gjerne til Norge, der randonee som regel står på menyen.

Like ved vanlife-butikken ligger kaféen Ebbas House. Vi kjøper iskrem og rusler videre oppover åsen, der vi snart får øye på – paraglidere. Det viser seg at et område like ved Ales Stenar er et yndet startsted for paragliding, så her må en passe hodet for slike, ikke for måker.

Hva er så kulturhistoriske Ales Stenar egentlig? Et minnesmerke? Begravelsesplass? Samlingplass? Faktisk er det ingen som vet det med sikkerhet. Rent fysisk snakker vi uansett om 59 steinblokker som hver veier rundt fem tonn. Fortidsminnet er cirka sytti meter langt og nitten meter bredt, og er reist en gang mellom 500-1000 e. Kr. I vikingetiden, med andre ord. Så et godt tips. Det kreler gjerne av folk der i høysesongen. Mange bryr seg ikke om at det er et skiltet forbud mot å klatre på stenene. For virkelig å få utbytte av Ales Stenar, velger vi å gå opp igjen tidlig neste morgen. Da er vi nesten alene der. Og kan ta vårt dronebilde uten å forstyrre noen.

Etter det første besøket til Ales Stenar rusler vi på stier ned til den nærliggende Kåseberga Hamn. Inn til hamnens relativt trange p-plass er det forbudt å kjøre for bobiler, men det er altså kort vei å gå dit, enten fra bobilplassen/p-plassen lenger ute, eller fra fortidsminnet. På havnen er det butikker, restauranter og kaféer – som så ofte med slike havner, et trivelig sted å rusle rundt i.

Smygehuk

Omtrent midt mellom byene Ystad og Trelleborg ligger det lille tettstedet Smygehamn, og like vest for det er turistattraksjonen Smygehuk plassert på Sveriges sørligste nes. Området var et aktivt fiskevær allerede på 1600-tallet, men som så mange andre av det slaget har fisket sakte men sikkert veket for turisme. «Smyge» er ellers gammelsvensk for «trang», og «huk» betyr «nes». Men så trangt er det nå ikke her, i hvert fall ikke med turistens blikk. Man kan parkere direkte ved havnen, eller – slik vi gjør – noen hundre meter østover, like ved det berømte Köpmansmagasinet med sine kunstutstillinger og salg av lokal kunst. Sommeren 2024 er det forresten en tvist mellom Stiftelsen Smygehuk og kommunestyret om parkering og overnatting på en gresslette der, men avgjørelsen om midlertidig forbud boikottes kollektivt av bobilturister, uten at dette får konsekvenser. Uansett er det en ordinær p-plass der.

Vi rusler ned mot havet og Köpmansmagasinet som har selskap av Södrast – Sveriges sørligste butikk, som de reklamerer med. Det blir en liten shoppingrunde, før vi fortsetter på stien forbi en gammel kakkelovn, bort til selve Smygehuk. Havnen i Smygehuk er nok rosinen i pølsa her, for de fleste besøkende. Det er et yrende liv på Cafe Smyge, der vi benytter sjansen til å gjøre unna dagens fika. Etterpå rusler vi en tur i området, kjøper med oss litt fisk fra Fiskrökeriet og beundrer svaien i ryggen på Axel Ebbes statue Famntaget, der modellen er Birgit Holmquist – mormoren til den berømte skuespilleren Uma Thurman.

Ikke langt fra Kåseberga tar vi også en stans i byen Ystad. Der har de virkelig lagt tilrette for bobilbesøk, med to store dedikerte p-plasser i havnen. Derfra går man fort til sentrum og Klostret i Ystad, som kanskje er byens største attraksjon. Og selvsagt ble det «fika», i en sentrumskafé malt i Skånes farger.

Skanör og Falsterbro

Etter at vi har stanset i Smygehuk, fortsetter vi til tvillingbyene Skanør og Falsterbo, beliggende på Falsterboneset helt sørvest i Skåne, og i dag i praksis ansett som én by. Nå snakker vi «Skånes riviera»! For mange turister er det nok først og fremst Skanør småbåtshamn som frister. Der er det store p-arealer for den som vil besøke Skanör havsbad og/eller restaurantene og kaféene som ligger her. For den som vil jakte på kulturhistorie er den gamle borgen Falsterbohus og Skanør borg potensielle mål. Fra havnen ser vi også den lange strandlinjen med pastellfargede badehytter i naturreservatet Flommen.

Vi kjører også bort til naturreservatet, og finner en ledig p-plass på veien bak badehusene (Skanör norra strands parkering). Så rusler vi innover bak pastellfargede badehus bygget i tre. Et stykke der fremme skimtes Øresundbroen mellom Sverige og Danmark.

Etterpå kjører vi bort til Falsterbo-delen av området, og parkerer ved Flommens Golfklubb. Derfra rusler vi utover stranden, i retning gamle Falsterbo fyr, bygget i 1796. Også her ligger det en rekke av pastellfargede badehytter med litt lenger vei ned til strandlinjen enn hos nabo norra strand.

Torup slott

Torup slott ligger i Malmö kommune, en kort kjøretur øst for storbyen, og litt sør for universitetsbyen Lund. Vi drar dit etter oppholdet på Skarö og Falsterbo; ikke bare fordi vi vil se et flott slott og vandre i en nydelig slottspark, men også fordi vi vil oppleve Torup rekreasjonsområde med den berømte bøkeskogen. Vi parkerer på den digre parkeringsplassen som skiller slottet og skogen, og der blir vi stående til neste dag.

Som alle svenske slott og herregårder har Torup slott en fortid som adelens eiendom, dansk og svensk. Men som så mange andre slott er det i dag i offentlig eie (Malmö kommune) og tilgjengelig for publikum. Når vi parkerer er det et par timer til portene stenges, så vi rusler bort og nyter en vakker solnedgang i en vakker slottspark, der det også finnes kunstverk å gledes over.

Snart siger mørket på, men dagen utendørs er ikke over. En av turstiene med utgangspunkt fra p-plassen er en lysløype. Den må testes! Det blir en spesiell opplevelse å gå noen få kilometer på lyssatt grussti flankert av bekmørk bøkeskog og lyder fra kjente og ukjente dyr.

Dagen etterpå går vi igjen bort til slottet og slottsparken, for å ta den enda nærmere i øyesyn i fullt dagslys. Det er noe meditativt å rusle rundt i grønne velpleide hager, eller «trädgårder» som svenskene kaller det, med trær og fargesprakende blomster rundt vakre bygg med historisk patina. Og Torup slott har nok av det siste, bygget i Middelalderen som det er. Inn i slottet kommer vi ikke – da må man melde seg på gruppevisninger. Det er flere bygninger i parken enn slottet. Spesielt sjarmerende synes vi det vesle huset Ameliden er. Det er et såkalt pannekakekjøkken; i realiteten et avansert «dukkehus» der småpiker fra slottet kunne leke og øve seg på huslige gjøremål.

Etter slottbesøk og litt mat i bybobilen, er det tid for å gå tur igjen. Til dels på samme brede grussti som ble gått kvelden før, men enda et stykke lenger, i en sirkel på noen kilometer. Det blir en flott og lett tur, og spesielt artig på grunn av innlagte øvelser turgåerne kan gjøre. Ikke nok med det – mot turens slutt dukker «Torups skogsgym» opp! Vi må jo bare teste noen av apparatene. Turen avsluttes med kaffe og is på et kombinert turistkontor og kafé bare et par hundre meter fra p-plassen. Der finnes det også et treningsrom med en del apparater, som man mot litt betaling kan benytte.

Men besøket i Torup er ikke over med det. «Fika», må man selvsagt. Vi går bort til den gamle stallen «Stenladan» som nå er et konferansesenter, men som også har en butikk med pynt & nips. Derfra rusler vi videre innover på en grusvei i noen minutter. Da kommer vi frem til Statarmuseet, som i tillegg til å være museum og butikk også har en veldig koselig trädgårdskafé der intenting annet enn fuglekvitter, småprat og vindsus i trekroner høres. «Pannkakor med sylt och grädde, takk»! Det blir en velsmakende og hyggelig avslutning på oppholdet i Torup rekreasjonsområde.

Ven

Etter oppholdet ved Torup slott kjører vi ut mot kysten igjen, og litt nordover, til Landskrona. Der parkerer vi nær Skeppsbron fergeleie og går ombord på fergen til øya Ven i Öresund. En halvtime senere siger fergen inn mot øya astronomen Tycho Brahe gjorde berømt.

Vi er sultne, og velger å «fika» på en kafe på Bäckviken kai før vi rusler et par hundre meter opp til stedet vi gjør noe vi snart angrer på – nemlig IKKE å leie sykkel. Sykkelutleien har tohjulinger for et hvert behov, men på grunn av hunden og varmen er vi i tvil, og velger å bruke bena. Det skal vise seg å være en dårlig beslutning. Ven må oppleves fra sykkelsetet!

Ven er kjent både for kunst, kultur og natur. Turister strømmer dit for å spille golf, rusle/sykle i åpent og vakkert landskap, og – ikke minst – få et innblikk i Tycho Brahes liv og lære. Brahe ble født på øya i 1546, i en tid da Ven lå under Danmark. Han skulle ende opp med å bli sin tids mest berømte og anerkjente astronom, og utviklet avanserte teorier samt instrumenter for å måle posisjonene til stjerner og planeter. For sine vitenskapelige bragder fikk han barndomsøya Ven av danskekongen, og bygde seg slottet Uranienborg og observatoriet Stjärneborg der. I dag er slottet borte, men observatoriet står der, og er en del av et museumsområde for Tycho Brahes virke på øya. Til og med Allholgenakyrkan er avsakralisert og inngår i museet!

En annen og mer kjent kirke – S:t Ibbs kyrka – er fortsatt et gudshus. Den er bygget på 1200-tallet, og ligger vakkert til på kirkebakken med flott utsikt over sundet. Som mange andre kirker holder den åpent på dagtid i sommerhalvåret.

«Fika» må vi som alltid unne oss underveis, og på Ven er det flere muligheter. Valget faller på House of Ven og Deli Butik & Trädgårdscafé.

Sofiero

Det kryr av slott og herregårder i Sverige, men ikke alle er like imponerende som Sofiero slott like nord for Helsingborg i Skåne. Beliggende nesten helt ute ved kysten mot Öresund og Danmark er dette ikke bare et flott slott med en enorm og staselig park, men også et slott som er base for en rekke ulike aktiviteter og arrangementer året gjennom. Et slott som i dag er i Helsingborgs eie, etter at kong Gustav Adolf testamenterte det til byen i 1950.

Som nevnt arrangeres det mye på Sofiero slott – konserter, kunstutstillinger og bilutstillinger, blant annet. Og hver høst – fra slutten av oktober til et stykke ut i november – arrangeres Høstljus. Slott og park lyssettes på fantastisk vis, mens spesialkomponert musikk kommer ut av store høytalere.

Vi ankommer slottet senhøstes, og har flaks. Det pågår nemlig en hageutstilling i parken, så i tillegg til de flotte hagene du alltid finner her er et stort antall utstillere på plass med sine produkter. Det blir en herlig dag på Sofiero slott, med utstillinger inne og ute, utendørs «fika» på Orangeriet bistro, og vandring rundt på stier i den digre parken. Noen flasker godt folkeøl fra et mikrobryggeri kjøper vi også med oss. Vi tar sluttvis også turen inn i slottet for å se den faste utstillingen fra tiden da kongelige residerte i Sofiero slott, samt en utstilling om svenskenes ikoniske barnebok-forfatter Astrid Lindgren.

Mölle

Mölle er et tettsted i Höganäs kommune, på vestkysten av Skåne og sørsiden av Kullaberg, ytterst på Kullahalvøya. Mölle var en av Sveriges første badebyer, og i årenes løp har stedet gått fra å være et fiskevær til å bli et kjent turiststed med et betydelig antall hoteller. Heldigvis finnes Mölle innfartsparkering ved siden av Mölle kapell, i spaseravstand fra Mölles herlige havn. En del av parkeringen (ni plasser) er satt av til bobiler, og vi har flaks når vi ankommer en penværsdag i august. Det er nemlig bare én ledig plass igjen! Nærmeste campingplass er First Camp Mölle, og dit er det heller ikke langt (ta buss eller sykle til havnen).

Det tar bare noen minutter å rusle ned til Mölle havn og sentrum. Og for en sommerkveld vi får! Her ligger det iskremboder og restauranter i småbåthavnen, med fine uteplasser der mat og drikke nytes, mens utsikten strekker seg over Kattegat og hele veien til Danmark. I dag har lille Mölle seks hoteller (og to golfbaner), og det største av dem – Grand Hotel Mölle – ruver over sentrum og havnen.

På Kullaberg er det flere attraksjoner, og den største er utvilsomt Kullens fyr. Etter en natt i Mölle bestemmer vi oss for å gå en merket rute fra tettstedet ut til fyret. Det blir en flott tur som vi absolutt anbefaler for den som vil strekke på bena. Ellers er det flere idylliske småsteder på Kullahalvøya, så her kan det være smart å sette av to-tre dager.

Birgit Nilsson Museum

Birgit Nilsson Museum ligger nær «tennisbyen» Båstad i vestre Skåne, ikke langt fra grensen til Halland. Vi er uvitende om museumet når vi sjekker inn på en campingplass i området, men takket være Facebook tipser en bekjent oss om det. For dette er virkelig et museum verdt et besøk!

Vi parkerer på en stor p-plass utenfor museet. Og det er på tide med en kort innføring i «fenomenet Birgit Nilsson». Ved siden av Jussi Björling er hun Sveriges største operastjerne noensinne. Født på en gård i Båstad-området, oppdaget som ung – og eventyret endte med verdensberømmelse og legendariske opptredener på klodens største operahus. Vi er ikke spesielt opptatt av opera. Likevel blir det et svært minneverdig besøk til et intimt museum. Genistreken er måten besøket legges opp. Etter å ha kjøpt inngangsbillett får man utdelt øretelefoner og en spiller, og så kan man selv velge hva man vil spille og når, mens man rusler rundt og beskuer minner og remedier fra en lang og fantastisk karriere.

Utendørs rusler vi rundt i hagen, titter på skulpturer og samler opp matlyst. For selvsagt er det en kafé her. Stallkaféen. Tid for fika! Og med Skånes største rekesmørbrød på fat konstaterer vi at dette var en svært så spennende titt inn i en verdensstjernes liv og karriere.

Visit Skåne