Alnes er en av bygdene på Godøya vest for Ålesund. Vi kommer dit via et par lange undervannstunneler, samt den smale Alnestunnelen, med plass til bare én bil i gangen (men med et par møteplasser). Like ved utgangen av denne tunnelen er det en stor p-plass. Og bare et par hundre meter unna den starter turen til Storehornet. På motsatt side av øya finnes det en bobilplass, like ved Godøy Kystmuseum. Et greit alternativ! Husk også å besøke Alnes fyr! Et av landets fineste, med tilhørende museum/kafé.

Fra p-plassen rusler vi bort til starten på den merkede stien. Det bærer umiddelbart til værs. Og det på sherpa-steiner som skal følge oss på store deler av turen til topps. Den direkte stigningen betyr også at vi stadig må snu oss for å beundre Alnes, havet og tindene omkring i fugleperspektiv. Fantastisk!

Etter cirka førti minutter er første del av stigningen unnagjort. Nå skal vi i flatere terreng østover et stykke. Vi møtes av et skilt som peker ut retningen til Johan Skytt-steinen og stien videre opp til Storehornet. Johan Skytt-steinen er en slags turistattraksjon – en miniutgave av Trolltunga. Og de uten høydeskrekk kan få sitt Insta-bilde stående på steinen. Under den er det stup, og denne dagen er det godt med vind samt kraftige vindkast. Så vi står over denne gangen.

I samme område ligger det for øvrig redskap og enorme bager som er brukt til å frakte opp steinheller med helikopter. Sherpaene er ikke ferdige. Litt etter den passasjen dreier stien sørover igjen. Ny stigning mot toppen. Og vi finner snart en ny «Trolltunga», der vi morer oss med å ta magesugende bilder. Men man skal jo ikke tro alt man «ser». Under beina til Ninni er det én meter ned til fast grunn.

Topp utsikt

Så er det tid for de siste skrittene mot Storehornet. Vi går igjen på berg og sherpa-heller. Utsikten får oss stadig til å stanse og glo. Alnes langt der nede, ved storhavet. Motsatt vei er det hav, tinder og små samfunn. Regnvær ute i havet skaper en trolsk stemning! Vind turboføner hår.

Den siste biten inn mot varden, soluret og postkassen med gjesteboka går vi på noe nær en motorvei av en sti, med doble rekker av heller. Så er vi fremme. Og kan suge inn 360-graders panoramautsikt. Mektig! Frem med matpakka og termos. Ah! Et par lokale karer kan fortelle oss at det er fint å gå ned på motsatt side, og fortsette rundt og tilbake. Slik at dette blir en rundtur. Og fortsatt på sherpa-heller. Denne stien er fire kilometer lang, slik at total distanse blir 7,7 kilometer. Vi bruker (som så ofte ellers) kortere tid ned enn opp, og totaltid for turen blir tre timer og ti minutter. Bortsett fra stier på hjemlige trakter er dette den siste vi går i sommerferien 2025. Et virkelig verdig punktum!