VERDT ET BESØK FORDI: Med bobil i Finnmark ruller både kilometere og store opplevelser på. Vårt nordligste fylke byr nemlig på unik geografi med vidder og en forreven kystlinje, dramatisk historie, sterk samisk kultur og utallige severdigheter, inkludert to nasjonale turistveger. Vi valgte å gjøre en rundtur med start/mål Alta. En uforglemmelig reise!

Finnmark hadde stått på «to do»-listen lenge. Men når man bor like utenfor Oslo, er det langt opp til vårt nordligste fylke. Det er 1727 kilometer fra Nittedal til Alta, hvis man kjører snarveien gjennom Sverige og Finland. Men vi har sovet i timen og har en hund uten rabiesvaksine, så Finland er utelukket. Da blir det å kjøre gjennom furet værbitt, og da er avstanden 1848 kilometer. Det er kortere, og ikke minst raskere, å kjøre fra Nittedal til Paris, for å si det slik.

Men vi vil ikke ha pariserloff. Vi vil ha klippfisk. Så når langtidsvarselet for Finnmark ser bra ut etter en uke i Telemark, kaster vi oss rundt og reiser nordover. Fordelen med å kjøre gjennom Norge, er at det er overmåte mye fint å se på underveis. Når vi har passert Skibotn, for eksempel, og kjører videre på E6, med utsikt mot Lyngsalpene – wow!

Alta og Nordlyskatedralen

Vi har en plan for hvordan vår opplevelse med bobil i Finnmark skal være, basert på lokale tips og yr.no. Uansett – Finnmarks største by er det naturlige stedet for oss å starte og avslutte rundreisen. Og på vei inn mot sentrum av Alta tar vi turen innom Alta museum, som kan smykke seg med å være et verdensarvsenter for bergkunst. I sentrum er det live-konsert og et yrende liv. En stor p-plass er behendig plassert like ved sentrum og byens antatt største attraksjon – Nordlyskatedralen.

Karasjok og Sametingsbygget

Vi kjører sørover igjen, men nå på E45, i retning Kautokeino. Vi kjører med andre ord over Finnmarksvidda. Ikke flat som en pannekake, men smått kupert, med langstrakte rygger, myr og vann, og hva som gjerne kalles buskvegetasjon. Et eneste stort reinsdyrbeite visstnok, denne vidda – men vi ser kun ett og annet dyr rekende alene i grøftekanten. Opplevelsen av å kjøre der kan fort oppleves monoton. I hvert fall i gråværet denne dagen. Og som ofte med bobil i Finnmark er strekningene lange og rette.

Vi svinger østover før Kautokeino, mot et annet sted der samisk er hovedspråk og samenes kultur står særdeles sterkt: Karasjok. Der tar vi inn på Karasjok Camping, som er en trivelig plass med moderne fasiliteter og offensive planer om ytterligere utbygginger. Vår første natt i bybobilen i Finnmark, og det må feires med prosecco, og som seg hør og bør – reinskav! Like ved ligger et fantastisk flott bygg. Sametingets parlamentsbygning er dessverre stengt, så inn kommer vi ikke. Men vi bruker mye tid på utsiden, der vi beundrer arkitekturen til det 5300 kvadratmeter store bygget. Like i nærheten ligger også den samiske kulturparken Sapmi Park.

Tana bru

Vi forlater Karasjok, og kjører – nå igjen på E6 – langs grensen til Finland, mot Tana bru, som går over elva Tana. En stor rundkjøring, bensinstasjon og butikker finner vi her, samt en bobilparkering. Tips: parker ved denne brua som forbinder øst og vest i Finnmark, og gå en tur på fine stier! Tana bru kan takket være 11 000 digitalt styrte lys ellers by på et fantastisk lysshow på gitte tidspunkt (kveld, rimeligvis – foto: Frank Martin Ingilæ / Statens vegvesen).

Fra Tana bru reiser vi østover, i retning Kirkenes. Men vårt endelige mål for dagen ligger enda lenger øst, like ved Russland. Så via grenseovergangen på Storskog kjører vi mot Grense Jakobselv. Underveis tar vi lunsj på en av de mange fine rasteplassene som finnes i Finnmark.

Grense Jakobselv

Veien mellom Storskog og Grense Jakobselv er dårlig. Krakelert asfalt, preget av telehiv og hoi, hadde vi nær sagt. Så de drøye fire milene går ikke fort! Når vi nærmer oss målet, dukker det opp plakater og advarsler. Her er vi bokstavelig talt et steinkast eller to fra Russland, uten noen annen synlig grense enn vissheten om at Russland er på andre siden av Jakobselva, som buldrer og bruser på vår høyre side.

På vei mot endestasjonen, nå på grei grusvei, dukker med ett en flott steinkirke opp. Hva i all verden…? Som vanlig blir vi godt orientert via Google Maps. Dette er Kong Oscar II´s kapell! Kirken ble bygget som et grensevern mot Russland, etter at den nye grenseoppgangen fra 1826 ikke alltid ble respektert av russiske fiskere. For oss turister er den primært et flott blikkfang man kan spasere til fra brygga litt lenger fremme.

Ikke langt fra kirken dukker endestasjonen opp – ei brygge i stein, med nok p-plasser til at noen bobiler kan stå her over natta. Fra brygga går en lang molo utover, og like ved siden av ligger en flott sandstrand. Utsikten er mot Barentshavet, og mot Russland. Toaletter er det også her, samt en liten rød bygning – klubbhuset til Kobbholmen Båtforening.

Nasjonal Turistveg Varanger

Vi drar vestover igjen, på vår reise med bobil i Finnmark. Til Varanger. Følger E6 til Varangerbotn, der vi foretar et lite besøk på Varanger Samiske Museum. Her er det historiske same-relaterte ting å oppleve innendørs så vel som utendørs, samt at det er tilrettelagt for fuglekikking utover naturreservatet.

Deretter kjører vi østover igjen, utover Varangerhalvøya, på E75 og Nasjonal Turistveg Varanger. Denne strekningen går til Vardø via Vadsø, og har som forventet mange severdigheter å by på. Og det beste kommer til slutt! Men først stanser vi ved rasteplassen Gornitak. «Gornitak» er samisk for oppstigning. Deretter drar vi innom Nesseby kirke og får servert litt kulturhistorie med religiøst ferniss.

Enda mer og spennende kulturhistorie blir vi servert på Mortensnes kulturminneområde. Her rusler vi rundt et par timer, fra punkt til punkt på en flott tilrettelagt kultursti, og leser oss opp på eldgammel så vel som nyere historie.

Varanger Panorama

Disse severdighetene kommer tett på hverandre i første del av denne strekningen. Deretter kjører vi et godt stykke videre i åpent landskap langs kyst og hav, og tar bare en kort stans i Vadsø, som er mer relevant hva kort- og langsiktig proviantering angår enn langt mindre Vardø. Her ligger også en filial av Varanger museum, og i mai 2025 starter byggingen av Horisontti sauna, som blir ett av Europas flotteste fellessauna-anlegg. Nystartede Varanger Saunafestival går ellers av stabelen i månedsskiftet 12.-15. juni i år.

Og i mai 2025 åpnet den eksotiske bobilplassen Varanger Panorama sine luftige «lokaler» i Kiby, bare noen kilometer fra Vadsø. Her er det landstrøm og tømmestasjon, og en kort rusletur fra selve bobilplassen ligger en tilhørende restaurant/kafé og spa/sauna. Vertskap er italienerne Elena og Fabio Citterio, som selv har tatt reisen fra Toscana via Halden til Varanger.

Heksebrenning og festning i Vardø

I og rundt Vardø finnes noen av de flotteste severdighetene vi opplever med bobil i Finnmark. Før vi er helt fremme stanser vi ved fjellet Domen, der Statens vegvesen har etablert en slags hypermoderne gapahuk – vel, i hvert fall en rasteplass og et utsiktspunkt.

Så kjører vi gjennom den undersjøiske tunnelen ut til Vardøya, og er fremme i Vardø. En liten by med store turistattraksjoner. Størst i utstrekning er utvilsomt Vardøhus Festning – verdens nordligste i sitt slag, og tidligere en viktig utpost mot øst. I dag er festningen en spennende arena for turistbesøk og alskens arrangementer.

Bare noen hundre meter unna ligger det som kanskje er Vardøs hovedattraksjon: Steilneset. Et fantastisk monument og minnested, reist til minne om de 91 som på 1600-tallet ble dømt for trolldom og brent på bål i denne regionen. Hvert av ofrenes skjebne er beskrevet, og det er tidvis skremmende lesning. Snåsamannen ville neppe ha blitt gammel på den tiden!

Skulpturen «Drakkar»

Vi er ikke helt ferdige med Vardø etter dette. For det finnes enda en skulptur vel verdt å få med seg. Litt utenfor sentrum ligger Drakkar – 1/3-del vikingskip, 1/3-del dinosaur og 1/3-del hval.

Men det finnes saker å se og oppleve med bobil i Finnmark, som ikke står på noen liste over severdigheter. Når vi først står greit parkert ved Drakkar, bestemmer vi oss for å gå ut til et fyr som ligger i enden av grusveien. På veien ut blir vi var et spesielt bygg. Det viser seg å være et stillehus i tre, med et spisstelts form. Ved siden av, på et gammelt bunkersområde, er det laget benker, og et gammelt kanonfeste er bygget om til grue. Etter å ha vært ute ved fyret og varden der, tar vi oss også tid til å kikke innom tyske bunker-anlegg fra krigen. Det er mange av disse i nord.

Hamningberg

Vi forlater Vardø, men ikke regionen. Selvsagt vil vi kjøre den legendariske strekningen – en del av den nasjonale turistveien – til det tidligere fiskeværet Hamningberg, på en smal asfaltvei omgitt av svarte klipper. Som en biltur i månelandskap! Fremme i Hamningberg finner vi stor p-plass og flotte fricamping-muligheter, og vi er ikke alene! Dagen etter tar vi oss en tur rundt i fiskeværet, som har mye historie å by på – som spor og bygninger etter pomorhandel, og monumentet som forteller om den berømte redningsaksjonen skuta RS Colin Archer foretok i 1894, da en hel fiskeflåte ble overrasket av uvær på havet.

Berlevåg

Etter flotte opplevelser i Vardø og Hamningberg, kjører vi tilbake på Nasjonal Turistvei Varanger (eneste mulighet), og videre til Tana bru. Neste destinasjon er Berlevåg. Det kunne like gjerne ha blitt Båtsfjord eller Mehamn. Men i tillegg til å oppleve et vaskekte og høyst levende fiskebruk, vi vil gå en spesiell topptur som frister sterkt, nemlig Tanahorn. I Berlevåg sjekker vi inn på Berlevåg Pensjonat & Camping ved havna, og går en kveldstur. Umiddelbart legger vi merke til et spesielt kunstverk. En fisk, laget av plastsøppel. Kreativt gjenbruk!

I havna er det et yrende liv med fiskebåter, måser, verksteder, fiskeindustrianlegg og slipp. Vi rusler langs kaiene inn til selve sentrum, der vi handler glasskunst såvel som fisk hos Olsen Feskemat, drevet av Marie H. Olsen. Høyt og lavt i butikken er fortsatt faren Odd-Arne Olsen, som er medlem av legendariske Berlevåg Mannsangforening. De fleste husker vel dokumentarfilmen «Heftig og begeistret»?

Honningsvåg

Dagen etter går vi til Tanahorn, og – igjen – returnerer vi til knutepunktet Tana bru, der Ninni drar bankkortet hos Tana Sølv. Via Lebesby og Ifjord reiser vi mot neste mål: Honningsvåg og Nordkapp. Veien er tidvis som opprørt hav, men på Fylkesvei 98 over Ifjord-fjellet får vi en fantastisk reise på oppgradert knallfin vei. Nyrene får roet seg!

Etter en trivelig fricamping-natt reiser vi videre, til vi kan parkere på kaia i Norges nordligste by, Honningsvåg. Der kjøper vi reinsdyr-wraps og kaffe, og betrakter det yrende livet som ikke bare består av fiskeskøyter. Vi er nær Nordkapp, og til kai ligger Hurtigruta, samt et digert cruiseskip. Passasjerer derfra busses i hopetall til Nordkapp, der de bruker nøyaktig tilmålt tid på Europas nordligste punkt (i turistbrosjyrene), før de kjøres tilbake igjen.

Nordkapp

Vi handler mat, samt vin på det minste polutsalget vi har sett (men den unge damen der kan virkelig jobben sin!). Så setter vi kursen mot Nordkapp – Finnmarks mest kjente turistdestinasjon, 35 kilometer fra Honningsvåg. Betaler 320 kroner pr. person for tilgang til alle fasiliteter, mens parkeringen i seg selv er gratis – og der kan vi gjerne stå natta over. Vi gjør det. Og vi er ikke alene!

Nordkapp er allment ansett for å være Norges og Europas nordligste punkt, Svalbard og Jan Mayen unntatt. Det stemmer ikke. Knivskjellodden ligger lenger nord, og dit går det merket sti og der er det reist en varde. Begge disse stedene ligger forresten på Magerøya. Fastlands-Norges nordligste punkt er Kinnarodden. Turen dit er lang og strabasiøs, og få går den.

Hva skal vi så si om Nordkapp? Vi liker oss her! Nordkapphallen er flott, Globusen (Finnmarks mest fotograferte objekt) er som en magnet på turistene. Utsikten fra klippen er formidabel. Her finnes restaurant, kaffebar, museum, kapell, kino med panoramafilm og gavebutikk. Kunstutstillinger finnes ute så vel som inne.

Spesielt legger vi merke til monumentet «Barn av jorden», som ble skapt etter et initiativ fra forfatteren, journalisten og musikeren Simon Flem Devold. Bak glassmontre er det fargerike montasjer med spennende informasjon om bakgrunnen for at Nordkapp er blitt hva det er. Navnet ble gitt av britiske Richard Chancellor, som seilte forbi i 1553, på jakt etter Nordøst-passasjen. Joda, Nordkapp er som forventet et av høydepunktene med bobil i Finnmark.

Nasjonal turistveg Havøysund

Farvel Nordkapp og Honningsvåg. Nå vil vi kjøre Nasjonal Turistveg Havøysund. Et supplement til Nordkapp kan vi vel si, og med fiskeværet Havøysund som ende- og snupunkt. Mat må man ha, så vi stanser på et flott sted ved Porsangerfjorden, lager lunsj og tar den med oss ut til store flate steiner som fungerer både som bord og benk. Mens vi sitter der, dukker det opp en liten campingbil. En kar i badebukse går ned til sjøen og legger på svøm. Etterpå slår vi av en prat.

Martin er ire, tidligere fisker, nå ingeniør. Og kan sin historie. «Dere vikinger har herja mye i Irland.», flirer han. Det korte og hyggelige møtet med Martin er ikke enestående. Vi krysser stadig spor med vennlige nordmenn og utlendinger som deler vår begeistring for furet værbitt, og liker å slå av en liten prat i forbifarten.

Like før vi er tilbake i Olderfjord svinger vi av fra E69 og kjører innover på Fylkesvei 889 i retning Russelvdalen, til Kokelv, der vi svinger til høyre og starter på Finnmarks andre nasjonale turistvei. Første stans er rasteplassen Storberget, som ligger på en slette ovenfor Russelva. Plassen og utsikten er virkelig flott, og vi er ikke alene. Et walisisk par i leid bybobil sitter der og beundrer naturen.

Topptur i «baris»

På Storberget blir vi ikke lenge. Det blir vi derimot på neste rasteplass, Lillefjord. Vi oppdager nemlig at plassen er startpunkt for en enkel topptur til Midtertinden, og er ikke vanskelige å be. I bar overkropp – det er varmt og myggfritt i Finnmark denne dagen sent i august – går vi opp til fossen og videre til topps. Underveis finnes det også benker man kan – ja, benke seg ved, og nyte en formidabel utsikt over Lillefjorden. Etterpå blir det kroppsvask i Fosselva, samt lunsj på rasteplassen, som har både toalett, leskur og benker.

Etter Lillefjord kjører vi ikke lenge på den 67 kilometer lange nasjonale turistveien, før vi må stanse igjen. Rasteplassen i Selvika frister med en snirklete betongskulptur ned mot stranda, og i solnedgangen er det vakkert så det holder her.

Vi drar videre mot fiskeværet Havøysund, og legger snart merke til noe spesielt. Med bobil i Finnmark sees ofte en spesiell type rassikring – en nødvendighet på en strekning som har opplevd svært mange ras. Havøysund dukker opp. Og i skydekket dukker også noe annet opp – enorme vindturbiner. Ti stykker, over nitti meter høye, delvis innhyllet i tåkeskyer. Dette er Havøygavlen vindpark – verdens nordligste vindkraftverk. Vi rusler rundt i sentrum, handler mat og drar igjen. Tilbake til Russelva, der vi finner en nydelig plass å ta natta, med elvebrus som beroligende lydkulisse.

Hammerfest

Siste stans i vår reise med bobil i Finnmark er Hammerfest. I hvert fall siste stans før vi runder av der vi startet – i Alta. Og igjen må vi kjøre av fra E6, og ut mot kyst og hav, over på Kvaløya. I forhold til de aller fleste tettsteder vi har besøkt, er Hammerfest stort. Byen er også, sammen med Vardø, Nord-Norges eldste. Fiskerinæringen er viktig, og det samme er olje- og gassvirksomhet.

Med bakgrunn i Hammerfests lange tradisjon som ishavsby går isbjørnen stadig igjen i promoteringen av byen. Kommunevåpenet har siden 1939 hatt en sølvfarget isbjørn på rød bunn. Den mest kjente isbjørnen står i Storsvingen, ved innkjøringen til byen. Isbjørnen i plast oppnådde herostratisk berømmelse etter at ansiktet gjennomgikk en plastisk operasjon, og ble seende ut som et monster

Viktigere for oss er det uansett at det finnes en fin bobilplass i et ikke veldig spennende sentrum – Batteriet bobilparkering. Med den som utgangspunkt rusler vi rundt, og besøker blant annet Gjenreisningsmuseet og byens modernistiske betongkirke. Verdt å få med seg er også Struves meridian, som vi ser bort mot fra bobilparkeringen. Astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve drev med målinger i førti år, for nøyaktig å bestemme jordas form og størrelse. Fuglenes i Hammerfest representerer det nordligste målepunktet, og er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.

Alta River Camping og Haldetoppen

Retur Alta. Vi har en ambisjon om å avslutte vår reise med bobil i Finnmark med en visstnok fantastisk fin topptur. Og vandringen opp til Nordlysobservatoriet på Haldetoppen blir uforglemmelig. Natten tar vi på Alta River Camping. Finnmarks sterke samiske tilhørighet påminnes vi under en kort spasertur fra campingplassen. Der finner vi en restaurant og en leir med blant annet telt og reinsdyr. Sami Siida er nemlig ikke bare et tilbud om samisk mat, men om ønskelig en totalopplevelse der man får innblikk i samisk kultur og livsstil. Stedet er også vertskap for Nortrip.

Så takker vi for oss etter en fantastisk reise med bobil i Finnmark, med noen strofer vi leste på plakater opp mot Haldetoppen, hentet fra den nå avdøde musikeren Ivar Thomassens sang «Imella multebær og mygg». Thomassen var for øvrig fra bygda Russenes, som man kjører gjennom på vei til Nordkapp.

En ekte finnmarking e trygg

Imella multebær og mygg

Har en drøm

Men livet

D’e nu bra som det e

Severdigheter i Finnmark

Reisemål Nord-Norge

Turisme i Nord-Norge

Fotturer i Finnmark