Vi befinner oss i Hustadvika kommune, litt sør for turistmagneten Atlanterhavsveien. Nærmere bestemt på Trollkirka P-plass, der turen til de legendariske kalksteinsgrottene i Trolldalen starter. Her betaler vi 100 kroner, og får med det tilgang til et greit toalett. En moderne tømmestasjon er her også. Og det er ingen camping forbudt-skilt å spore. Så overnatting er ok, men på en p-plass´ premisser, selvsagt.

Vi pakker lette ryggsekker og legger i vei på en smal grusvei langs et jorde. Snart går vi over Moaelva på en bru, og forsvinner inn i granskog. Grusen skiftes ut med tradisjonell «norsk sti» (hardtrampet jord, barnåler, røtter og stein). Litt kulturhistorie på boards er det også kjekt å få med seg.

Etter rundt tyve minutter starter oppstigningen til Trollkirka. Stien kan tidvis være litt røff, med mye stein, så ha på deg gode fjellsko eller -støvler. Noen steder er det satt opp fine klopper, og ved enkelte bratte steder er det tau å holde seg i. Vann til hunden finnes det underveis, for tidvis svinger Trolldalselva innom stien.

Fantastisk grotte – med influencere

Etter en time og et kvarter er vi oppe ved den første grotta. Den er også den mest spektakulære. Her oppe er det mer kulturhistorie å få med seg. Og her henger det hengelåser med kjærlighetsbudskap. Vi tar på hodelampene og legger i vei innover. Wow! Vi må gå et stykke før vi kommer til fossen som dundrer ned i grotta. Og der ender vi på «venteværelset». Et par utenlandske unge jenter – influencere – har med seg egen fotograf, og gjør opptak. Trollkirka er Insta-mat! Men turen vår kommer. Og inntrykket er mektig!

Grotte nummer to ligger like ovenfor inngangen til den første grotta. Her er det satt opp en stige, slik at man kan gå ned og oppleve en annen spektakulær foss. Det finnes også en tredje inngang, men den er trangere, og er kanskje mer for «spesielt interesserte».

Etter opplevelsene i grottene går vi litt høyere, slik at vi kan se bort på Trolldalsvatna. Vi finner frem kaffetermos og brødskiver, og koser oss med flott utsikt. Trollkirka ble slik vi håpet på – nærmest en andektig opplevelse!