Etter en overnatting på Nortip-plassen på Espedalen Gjestehus kjører vi noen kilometer sørover, i retning og forbi jettegryte-attraksjonen Helvete Naturpark. Svinger inn på bomveien til Roaseter, og kjører cirka 4 km før vi parkerer på en stor p-plass. Derfra går vi tilbake over den lille brua vi kjørte over, og den korte veien videre opp til selve setra. Så er vi i gang!

De første 45 minuttene er det knapt stigning. Vi går over myrer, noen ganger på klopper og trebruer. Og vi går inn i felt av små krokete fjellbjørk. Kloppene er ikke der alltid når du ville vært glad for dem, så bruk vanntette fjellstøvler eller -sko. Etter en stund dukker skiltet «Slokk tørsten»opp. Vi følger den korte stien, og oppdager en utrolig artig vannkilde med kaldt herlig fjellvann. Vannflasker tømmes, og fylles på nytt!

Opp til toppen

Vi fortsetter – følger skiltet mot «Ongsjøfjellet». Så er vi fremme ved selve fjellet. Oppstigningen begynner. Først sørover, og etter en halvtime med dreining vestover. Vi er snart over tregrensen. Og med høydemeter stiger stadig flottere utsikt frem på siden og bak oss, blant annet til mektige fjellkjeder og innsjøen Nedre Ongsjøen.

Etter cirka 1 time og 45 minutter er vi fremme ved varden. Det er nærmest vindstille, så vi velger å ta matpausen ved varden. Klin alene, omgitt av flott og mektig natur. Ikke rart gliset er på plass! Den fabelaktige appen PeakFinder viser oss hvilke fjellkjeder som omgir oss. Vi retter kameraet mot Jotunheimen, og frem kommer flere 2000-metere vi har gått. Nostalgi!

Badekaret

Etter pausen går vi videre på rundturen. Vi følger skiltet mot Roaseter, på en sti som i den første tiden av og til viskes litt ut. Så det er greit å følge litt med. Stien dreier etter et par timer (fra start) i nordøstlig retning. Vi passerer skiltet mot Leppskardet, og fortsetter en behagelig nedstigning. Vi har lest på ut.no at de lokale gjerne bader på et sted kalt «Badekaret». Og når vi kommer frem til en bekk som vi følger nedover lia, ser vi i det fjerne noe som nesten kan se ut som et kunstig svømmebasseng. Merkelig! Vi unner oss en liten pause ved bekken og svabergene, før vi går videre i retning dette «bassenget». Og når vi kommer frem, forstår vi at dette må være selve «Badekaret». Her er det ikke bare et innbydende lite vann, men også flate fine steiner å sitte på. Rene «badelandet»! Håndkle og skift har vi ikke med, så her blir det bading i nettoen. Kort, riktignok. Temperaturen i vannet innbyr ikke til noe annet. Men så utrolig forfriskende kaldt fjellvann er!

Nå er det bare en ørliten halvtime igjen til parkeringsplassen, og vi er nede blant fjellbjørkene og kloppene igjen. Det bærer tilbake til Roaseter og p-plassen, på flotte stier det er en nytelse å gå på. Takk for turen, og takk til DNT og dens lokallag som gir oss muligheten til å oppleve dette.